Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

kvinnelist

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kvennlist; jamfør list (2

Betydning og bruk

listig påfunn uttenkt av kvinne
Eksempel
  • hun brukte kvinnelist;
  • gi tapt for kvinnelist

knep

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘knip’, betydning påvirket av tysk Kniff ‘kunstgrep’; beslektet med knipe (2

Betydning og bruk

  1. lur framgangsmåte;
    Eksempel
    • lære seg knepene;
    • det er et lite knep med å få startet motoren
  2. listig påfunn
    Eksempel
    • vinne fram med list og knep

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestreker
    • barn ringer på dørklokker og gir folk valget: knask eller knep

innful

adjektiv

Opphav

av inn (2 med forsterkende betydning

Betydning og bruk

svært lur;
listig
Eksempel
  • en innful fyr
  • brukt som adverb
    • smile innfult

intrige

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk intrigue

Betydning og bruk

  1. listig påfunn eller knep
    Eksempel
    • politiske intriger;
    • med intriger klarte de å hindre at han fikk stillingen
  2. forvikling som danner kjernen i handlingen i en roman eller et skuespill
    Eksempel
    • intrigen i boka er mesterlig laget

utkrøpen

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • han er den mest utkrøpne jeg kjenner;
  • dette var en utkrøpen måte å gjøre det på

underfundig

adjektiv

Opphav

av under (2 og foreldet fundig ‘listig’

Betydning og bruk

som skjuler noe, fordekt, lur
Eksempel
  • et underfundig smil

tresk

adjektiv

Opphav

lavtysk trersch

Betydning og bruk

Eksempel
  • et treskt påfunn

slu

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. langstrakt krypdyr uten lemmer av underordenen Serpentes (Ophidia)
    Eksempel
    • være listig som en slange
  2. rørlignende ledning av gummi, plast og lignende til å lede væske eller gass gjennom
    Eksempel
    • brannslange, gass-slange, vannslange
    • rørformet ring av gummi på bilhjul, sykkelhjul og lignende til å ha luft i
  3. buktet linje i ornament eller lignende

Faste uttrykk

  • nære en slange ved sin barm
    hjelpe en som siden lønner det ille
  • slangen i paradiset
    den som skjult skaper uenighet og misstemning

sharper

substantiv hankjønn

Uttale

sjarper

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

  1. listig bedrager, dreven fyr
  2. skarp, gløgg person

Nynorskordboka 23 oppslagsord

løynsk

adjektiv

Opphav

jamfør løyne (2; påverka av lumsk

Tyding og bruk

som teier med det ein veit eller meiner;
sløg, listig, lur;
Døme
  • eit løynsk blikk
  • brukt som adverb
    • smile løynsk

kyndig, kyndug

adjektiv

Opphav

norrønt kyndugr ‘slu, listig’, frå lågtysk ‘kjennande’; jamfør kunnig

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere seg kyndig
  2. særleg om barn og unge dyr: uroleg, utolmodig;
    masete

krigslist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lur framgangsmåte (for å vinne over fienden);
lurt knep, listig plan

kvinnelist

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvennlist; jamfør list (2

Tyding og bruk

listig påfunn uttenkt av kvinne
Døme
  • bruke kvinnelist for å få saka igjennom

knep

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘knip’, tyding med innverknad frå tysk Kniff ‘kunstgrep’; samanheng med knipe (2

Tyding og bruk

  1. lur framgangsmåte;
    Døme
    • lære seg nokre knep
  2. listig påfunn
    Døme
    • prøve med list og knep

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestrekar
    • ungane ringjer på dører og spør: knask eller knep?

jeger

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør jage

Tyding og bruk

  1. person som driv jakt
    Døme
    • han er ivrig jeger og fiskar
  2. dyr som jagar eit anna dyr;
    rovdyr
    Døme
    • leoparden er ein listig jeger
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person som vil oppnå eller få tak i noko
  4. infanterist med særskild opplæring i skyting, rekognosering, vakthald og liknande

hål

adjektiv

Opphav

norrønt háll

Tyding og bruk

  1. som ein glir lett på;
    Døme
    • hål is;
    • hålt føre;
    • det er hålt på asfalten
  2. som glir lett
    Døme
    • fisken var så hål at han var mest umogleg å halde
  3. Døme
    • ein hål kar;
    • ha ei hål tunge

innful

adjektiv

Opphav

av inn (2 med forsterkande tyding

Tyding og bruk

Døme
  • ein innful person
  • brukt som adverb
    • han såg innfult på henne

snedig

adjektiv

Opphav

samanheng med snei

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit snedig påfunn

sløg

adjektiv

Opphav

norrønt slǿgr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein sløg kar som ikkje er lett å lure