Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
314 treff
Bokmålsordboka
130
oppslagsord
lærsko
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sko av
lær
Artikkelside
lærsåle
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
såle av
lær
på sko
Artikkelside
lappeskomaker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skomaker
som lapper sko (og ikke syr nye)
Artikkelside
kalosje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
fransk
galoche
Betydning og bruk
sko av gummi til å trekke over vanlige sko for å unngå å bli våt på føttene
Artikkelside
hvor skoen trykker
Betydning og bruk
vite hvor vanskene ligger
;
Se:
sko
Artikkelside
par
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
par
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
par
‘make, like, par’
Betydning og bruk
to eksemplarer av noe som hører (mer eller mindre) sammen
;
like, make
Eksempel
et
par
sko
;
tre par ski
gjenstand med to like deler
Eksempel
et
par
briller
;
et
par
bukser
to personer som lever sammen eller har et intimt forhold
Eksempel
paret har vært gift i 12 år
;
det blir nok et
par
av dem
som etterledd i ord som
ektepar
kjærestepar
enhet eller lag av to personer i spill, idrett, musikk eller liknende
Eksempel
parene
svingte seg i dansen
;
paret vant tenniskampen
;
de svingte seg
par
om
par
noen få
Eksempel
om et
par
dager
;
et
par
stykker
;
et
par
tusen kroner
;
et
par
og tjue
Faste uttrykk
par–tre
noen få
hun kjøpte et par–tre skjorter
;
de siste par–tre dagene har jeg vært syk
Artikkelside
nåtle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
nadeln
, av
Nadel
‘nål’
Betydning og bruk
sy sammen delene av overlæret på sko for hånd
Artikkelside
nåtler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nåtle
Betydning og bruk
om eldre forhold: person som hadde til yrke å
nåtle
sko
Artikkelside
lauparsko
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
såleløs sko der underlæret går under foten og er sydd sammen med overlæret langs sidene oppå foten
Artikkelside
løpesko
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sko til å løpe med, tilpasset ulike underlag og ulike brukere
Artikkelside
Nynorskordboka
184
oppslagsord
matche
matcha
verb
Vis bøying
Uttale
mætsje
Opphav
av
match
Tyding og bruk
ta del i ein
match
Døme
ho matcha seg mot dei beste
velje ut deltakarar til ein match
nå opp til
;
vere på høgde med
Døme
dei greidde ikkje å matche resultatet frå i fjor
passe saman i farge
;
stå til
Døme
kjøpe sko som matchar buksa
Artikkelside
innsole
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
innersole på sko som overlêret er festa til
;
binnsole
Artikkelside
lappeskomakar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skomakar
som lappar sko (og ikkje syr nye)
Artikkelside
kalosje
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
fransk
galoche
Tyding og bruk
sko av gummi til å trekkje over vanlege sko for å unngå å bli våt på føtene
Artikkelside
iferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
íferð
‘det å fare
eller
gå (ned) i’
;
jamfør
færøysk
íferð
‘op på sko’
Tyding og bruk
opning på klede, støvlar
eller
sko
Døme
skoa er for tronge i iferda
Artikkelside
nummer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
numerus
‘tal’
Tyding og bruk
(tal som syner) plass i ei rekkje
;
noko som har den
eller
den plassen i ei rekkje
;
forkorta
nr.
Døme
vi bur i same gata, ho i nummer 10, eg i nummer 14
;
bruke nummer 39 i sko
;
bli nummer tre i ei tevling
;
framhald i neste nummer av bladet
brukt som etterledd i ord som
bilnummer
kontonummer
prøvenummer
(kunstnarleg) innslag i framsyning eller arrangement
Døme
neste nummer på programmet
som etterledd i ord som
ekstranummer
glansnummer
uviktig person
;
person utan særpreg
Døme
han er berre eit nummer i rekkja
raskt, tilfeldig samleie
Faste uttrykk
eit nummer i rekkja
uviktig person
;
person utan særpreg
han er berre eit nummer i rekkja
gjere eit nummer av
blåse noko opp
;
gjere vesen av
det er ikkje noko å gjere eit nummer av
ta nummer
kjøpe lodd i eit lotteri
vere nummeret før
vere nære på
det var nummeret før sjølvtenning
Artikkelside
halde nokon med noko
Tyding og bruk
forsyne
;
forsyte
;
Sjå:
halde
Døme
halde ungane med sko og klede
;
dei heldt seg med mat sjølve
;
eg kan gjerne halde deg med selskap
Artikkelside
halde
halda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
halda
Tyding og bruk
ha tak i eller grep rundt
Døme
halde eit barn
;
halde noko i handa
;
ho held i blyanten
;
fuglen heldt noko i nebbet
;
halde seg fast i rekkverket
få noko eller nokon til å bli på ein viss stad
;
ha fysisk makt over
;
hindre i å utfalde seg fritt
Døme
halde hesten
;
halde nokon i fengsel
;
han heldt dei på avstand
;
det var ikkje mogleg å halde han heime
;
eg held meg frå å kommentere saka
;
halde seg i skinnet
;
halde pusten
;
ho heldt gråten tilbake
;
vi må prøve å halde smitten nede
;
hald kjeft!
la kome i ei viss stilling
;
ha i ei viss stilling
;
lyfte
Døme
halde fram handa
;
halde arket opp mot lyset
;
halde hendene på ryggen
;
halde hendene for auga
;
halde seg oppe
vere på ein bestemd stad
;
ikkje vike av frå eller kome ut av
;
røre seg eller styre i ei viss lei
Døme
halde til utanfor sentrum
;
halde seg heime
;
halde kursen
;
halde leia
;
halde farten
;
halde takta
;
halde noko i gang
;
halde seg på vegen
;
halde fram som ein stemner
;
ho er sjuk og har halde senga i fleire dagar
;
eg held meg helst i bakgrunnen
;
dei heldt følgje med meg nesten til mål
syte for at noko blir verande i same tilstand eller stilling
;
framleis ha, ikkje miste
;
vare ved uendra
;
forsvare
,
hevde
(
1
I)
Døme
halde stillinga
;
halde stand
;
halde ei festning
;
halde varmen
;
halde fargen etter mange vask
;
halde seg i form
;
prisane held seg
;
mjølka heldt seg lenge
;
dei prøvde å halde liv i han
;
dei heldt stemninga oppe
rette seg etter
;
stå ved
;
oppfylle
Døme
halde ord
;
halde lova
;
halde ein lovnad
ha eller nå opp i
Døme
vatnet held over 20 °C
;
vinen heldt ca. 10 % alkohol
;
halde mål
tole utan å gå sund eller gje etter
;
stå imot trykk og påkjenning
Døme
varene var tunge, men posen heldt
;
skruen held ikkje
;
sjekk om isen held
;
overslaget heldt ikkje
ha i teneste eller til rådvelde
;
eige
(
2
II
, 1)
Døme
halde vaskehjelp
;
halde høns
abonnere på
Døme
halde ei avis
drive på med
;
utføre
(
2
II)
Døme
halde kurs i teikning og måling
;
halde styr på papira
;
halde kontroll på elevane
;
halde orden
;
halde fred
;
halde fest
;
dei heldt messe kvar søndag
;
koret skal snart halde konsert
;
kan du halde vakt i natt?
skal du halde tale i bryllaupet?
slutt med å halde slikt leven!
rekne for
;
sjå på som
Døme
halde seg for god til noko
;
halde noko for eit mirakel
;
halde noko for sant
;
eg held han for å vere svært påliteleg
Faste uttrykk
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
halde av
vere glad i
;
verdsetje høgt
eg held av han
reservere
kan du halde av ein plass til meg?
halde fast ved
vere tru mot
halde fram
gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
hevde
(
1
I
, 2)
han heldt fram at han hadde vunne saka
halde frå kvarandre
skilje frå kvarandre
;
ikkje blande
det kan vere vanskeleg å halde dei ulike teoriane frå kvarandre
halde hardt
vere vanskeleg
;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
halde inne med
stanse talestraumen
;
teie
ho heldt inne med kva ho eigenleg meinte
halde med
vere tilhengjar av
;
vere einig med
halde med Viking
halde nokon med noko
forsyne
;
forsyte
halde ungane med sko og klede
;
dei heldt seg med mat sjølve
;
eg kan gjerne halde deg med selskap
halde opp
slutte
han heldt opp å slå
halde på med
vere oppteken med
;
vere i gang med
ho heldt på med mobilen heile dagen
;
eg held på med å lage middag
;
kva held du på med?
halde på
ikkje gje seg
;
halde fram med
dei får no berre halde på
vere i ferd med
ein pasient heldt på å døy
ikkje vilje gje slepp på
;
ta vare på
dei held på dialekta si
;
han heldt på jobben sin så lenge han kunne
satse
(1)
halde på feil hest
halde saman
støtte og hjelpe kvarandre
;
vise samhald
halde seg godt
sjå ung ut
halde seg inne med
syte for å vere god ven med
det er best å halde seg inne med sjefen
halde seg til
ty til
;
lite på
;
ikkje vike frå
dei held seg til kvarandre
;
ho heldt seg til Arbeidarpartiet
;
halde seg til fakta i saka
halde unna for
halde på avstand
;
stå imot
han heldt unna for konkurrentane inn mot mål
halde ut
tole eller orke
;
ikkje gje tapt
sorga er nesten ikkje til å halde ut
Artikkelside
par
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
par
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
par
‘make, like’
Tyding og bruk
to eksemplar av noko som høyrer (meir eller mindre) saman
Døme
eit par sko
;
ti par sokkar
gjenstand med to like delar
Døme
eit par briller
;
eit par bukser
to personar som lever saman eller har eit intimt forhold
Døme
paret har vore gift i 56 år
;
eit nyforelska par
;
er dei eit par?
som etterledd i ord som
ektepar
kjærastpar
eining eller lag av to personar i spel, idrett, musikk
eller liknande
Døme
para svingar seg på dansegolvet
;
paret vart verdsmeistrar i sandvolleyball
nokre få
Døme
om eit par dagar
;
eit par tusen kroner
;
eit par og tjue
Faste uttrykk
par–tre
nokre få
han pakka med eit par–tre ekstra skjorter
;
dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
Artikkelside
nåtle
nåtla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
nadeln
, av
Nadel
‘nål’
Tyding og bruk
sy saman delane av overlêret på sko for hand
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100