Nynorskordboka
iferd
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei iferd | iferda | iferder | iferdene |
Opphav
norrønt íferð ‘det å fare eller gå (ned) i’; jamfør færøysk íferð ‘op på sko’Tyding og bruk
opning på klede, støvlar eller sko
Døme
- skoa er for tronge i iferda