Bokmålsordboka
nåtle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nåtle | nåtler | nåtla | har nåtla | nåtl!nåtle! |
| nåtlet | har nåtlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nåtla + substantiv | nåtla + substantiv | den/det nåtla + substantiv | nåtla + substantiv | nåtlende |
| nåtlet + substantiv | nåtlet + substantiv | den/det nåtlede + substantiv | nåtlede + substantiv | |
| den/det nåtlete + substantiv | nåtlete + substantiv | |||
Opphav
av tysk nadeln, av Nadel ‘nål’Betydning og bruk
sy sammen delene av overlæret på sko for hånd