Avansert søk

489 treff

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

gløgg 2

adjektiv

Opphav

norrønt gløggr

Betydning og bruk

som ser, tenker og forstår raskt;
skarp, oppvakt, intelligent
Eksempel
  • en gløgg jente

glimre

verb

Opphav

beslektet med glime (2

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og flimrende
  2. utmerke seg;
    briljere, imponere
    Eksempel
    • glimre i selskapslivet;
    • glimre med kunnskapene sine

Faste uttrykk

  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede

fullmåne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. måne der en ser hele sirkelen opplyst
    Eksempel
    • lyset fra fullmånen
  2. tid da det er fullmåne (1)
    Eksempel
    • det er fullmåne;
    • første fullmåne etter vårjevndøgn

pynte

verb

Betydning og bruk

sette pynt (2;
ordne, gjøre penere, utsmykke
Eksempel
  • pynte i stua;
  • pynte en kake

Faste uttrykk

  • pynte bruden
    framstille noe så bra som mulig;
    forskjønne
    • eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere
  • pynte opp
    gjøre penere;
    stase opp
    • pynte opp hjemmet med planter
  • pynte på
    glatte over (uheldig utsagn);
    forbedre
    • pynte på rekorden
  • pynte seg
    ta på seg pene klær (og smykker, sminke)

brille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som beryll

Betydning og bruk

  1. særlig i flertall: to slipte brilleglass i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet eller verne øynene
    Eksempel
    • et par briller;
    • bruke briller;
    • glemme brillene
  2. i overført betydning: synsvinkel en ser en sak fra
    Eksempel
    • forstå verden gjennom norske briller;
    • arbeidsforhold som var brutale sett med dagens briller

oppsvulming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at noe har svulmet opp eller økt i omfang
Eksempel
  • legene fant en tydelig oppsvulming av hjernen;
  • bedriftene ser en klar oppsvulming av virksomheten

oppside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. side som vender opp;
    overside
    Eksempel
    • huset ligger på oppsiden av veien
  2. heldig konsekvens, særlig om økonomi
    Eksempel
    • lederne ser en klar oppside ved å selge firmaet

oppstyr

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør styr (2

Betydning og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Eksempel
  • de lagde mye oppstyr;
  • saken vakte en del oppstyr;
  • han ser med undring på alt oppstyret

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart

overse

verb

Opphav

fra tysk eller lavtysk; jamfør se

Betydning og bruk

  1. ikke bli oppmerksom på;
    ikke se
    Eksempel
    • overse en trykkfeil
  2. late som en ikke ser;
    se bort fra;
    ringeakte
    Eksempel
    • hun overser meg fullstendig

Nynorskordboka 274 oppslagsord

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med det røynlege;
    korrekt, rett
    Døme
    • ei sann historie;
    • seie som sant er;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • det er sant at bygget er rive
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
    Døme
    • det var sant, eg skulle på møte
  3. ekte, røynleg, verkeleg
    Døme
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  4. i stadfestingar og eidar
    Døme
    • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
  5. brukt i uttrykk for overrasking
    Døme
    • nei, det er ikkje sant!
  6. truverdig, ærleg
    Døme
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

  • ikkje sant
    • brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    • brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
  • sant for dyden!
  • sant å seie
    ærleg talt
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

rotte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. altetande gnagar av slekta Rattus med spiss nase, utståande øyre og bortimot hårlaus hale
  2. brukt nedsetjande om listig eller ynkeleg person
    Døme
    • ho var ei sur og ufordrageleg rotte

Faste uttrykk

  • rottene forlèt det søkkande skipet
    (dårlege) vener sviktar og trekkjer seg unna når alt ser mørkt ut
  • ta rotta på

grisesti

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hus med inngjerda område til griser
  2. område som er skite eller forsøpla
    Døme
    • toaletta er ein grisesti;
    • det ser ut som ein grisesti her inne

glimre

glimra

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

  1. kaste skinande glans;
    skine sterkt;
  2. merkje seg ut;
    briljere, imponere
    Døme
    • glimre med kunnskapane sine

Faste uttrykk

  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fråvær
    utmerkje seg ved ikkje å vere til stades

ein 3

determinativ kvantor

Opphav

same opphav som ein (2

Tyding og bruk

brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
  • det kom ein mann, ei kone og eit barn;
  • eit stort hus;
  • han er ein ny Garborg;
  • eg ser etter ein lege

på dagevis

Tyding og bruk

på fleire dager;
Sjå: dagevis
Døme
  • dei ser ikkje folk på dagevis

dagevis

adverb

Tyding og bruk

i fleire dagar
Døme
  • knall sol etter dagevis med gråvêr

Faste uttrykk

  • i dagevis
    i fleire dagar
    • drive på i dagevis;
    • straumen kunne vere borte i dagevis
  • på dagevis
    på fleire dager
    • dei ser ikkje folk på dagevis

brille

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som beryll

Tyding og bruk

  1. særleg i fleirtal: to slipte brilleglas i innfatning som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren eller vernar auga
    Døme
    • eit par briller;
    • bruke briller
  2. i overført tyding: synsvinkel som ein ser ei sak frå
    Døme
    • sjå verda gjennom andre sine briller;
    • bli kjent med fortida gjennom moderne briller;
    • studere kunst med politiske briller

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene

pacer, peisar

substantiv hankjønn

Uttale

peiˊser; peiˊsar

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. person som ligg først og dreg i eit løp (2) eller ritt;
    ein som pacar (2;
  2. i travsport: passgjengar