Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
51 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
emerita
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
emeˊrita
Opphav
av
latin
emerita
‘uttjent’
;
sammenheng
med
meritt
Betydning og bruk
kvinne avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling
;
jamfør
emeritus
Faste uttrykk
professor emerita
pensjonert kvinnelig professor
Artikkelside
emeritus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
emeˊritus
Opphav
av
latin
emeritus
‘uttjent’
;
sammenheng
med
meritt
Betydning og bruk
person avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling
;
jamfør
emerita
Faste uttrykk
professor emeritus
pensjonert professor
Artikkelside
gradsstruktur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måte som et system av rang
eller
grad
(
1
I
, 2)
er ordnet på, særlig om akademisk grad
Eksempel
ny gradsstruktur og et felles karaktersystem
Artikkelside
bachelorprogram
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
studieprogram
på lavere akademisk nivå som leder til
bachelorgrad
Eksempel
bachelorprogrammet i sosiologi
;
treårig bachelorprogram
Artikkelside
bachelorstudium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lavere akademisk
studium
som leder til
bachelorgrad
studieprogram
på laveste akademiske nivå
Eksempel
andreårsstudent på et bachelorstudium i historie
Artikkelside
bachelorgrad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bachelor
Betydning og bruk
lavere akademisk
grad
(
1
I
, 2)
ved universiteter og høgskoler
Eksempel
bachelorgrad i nordisk
Artikkelside
selvproletarisering
,
sjølproletarisering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å gjøre seg til proletar ved å forlate et akademisk, borgerlig miljø og gå ut i manuelt arbeid
Artikkelside
cand.
forkorting
Uttale
kann
;
kand
Opphav
forkorting
for
latin
candidata
eller
candidatus
‘søker, kandidat’, av
candida
‘hvit’ (søkere til romerske embeter var kledd i hvitt)
Betydning og bruk
første del av en akademisk tittel, der siste del oftest viser fagområde
;
jamfør
kandidat
(2)
Artikkelside
borger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘bymann’
;
av
borg
(
1
I)
Betydning og bruk
person med borgerrett i et land
;
statsborger
om
eldre
forhold
: innbygger i en by
i nyere tid: person som hører til en bestemt sosial klasse ut fra ytre kjennetegn som yrke, posisjon
eller
idémessig forankring
Faste uttrykk
akademisk borger
person som er immatrikulert
Artikkelside
borgerbrev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dokument som gir en utlending statsborgerskap
dokument som viser at en er
akademisk borger
Artikkelside
Nynorskordboka
28
oppslagsord
førsteamanuensis
,
førsteamanuens
,
fyrsteamanuensis
,
fyrsteamanuens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(person med) akademisk stillingstittel ved universitet
eller
høgskule som krev
doktorgrad
eller
tilsvarande kompetanse
Døme
arbeide som førsteamanuensis ved universitetet
;
førsteamanuensen deltok i debatten
Artikkelside
emerita
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
emeˊrita
Opphav
av
latin
emerita
‘uttent’
;
samanheng
med
meritt
Tyding og bruk
kvinne avgått frå høgare (akademisk eller geistleg) stilling
;
jamfør
emeritus
Faste uttrykk
professor emerita
pensjonert kvinneleg professor
Artikkelside
emeritus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
emeˊritus
Opphav
av
latin
emeritus
‘uttent’
;
samanheng
med
meritt
Tyding og bruk
person avgått frå høgare (akademisk eller geistleg) stilling
;
jamfør
emerita
Faste uttrykk
professor emeritus
pensjonert professor
Artikkelside
gradsstruktur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte som eit system av rang
eller
grad
(
1
I
, 2)
er ordna på, særleg om akademisk grad
Døme
innføre ny gradsstruktur ved universitet og høgskular
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
bane
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
mellomtysk
, av
bane
‘veg, lysning’
Tyding og bruk
veg,
linje
(7)
, strekning som er lagt for å kome fram, særleg om trafikk
Døme
bilen skjena over i feil bane
;
ha fri bane
som etterledd i ord som
jernbane
køyrebane
rullebane
tunellbane
samferdselsmiddel
som
jernbane
(2)
eller
tunellbane
Døme
sende varer med bana
linje
(7)
eller lei som ei rørsle går i
Døme
månen går i bane rundt jorda
;
ei ballistisk bane
i
overført tyding
: veg eller lei å følgje i tankane
Døme
tenkje i faste baner
livsveg,
karriere
(1)
Døme
velje ei akademisk bane i livet
;
hamne på den kriminelle bana
oppmerkt (del av)
idrettsplass
;
særleg oppmerkte
spor
(
1
I
, 1)
som utøvaren skal halde seg i
Døme
publikum storma bana etter fotballkampen
;
skøyteløparen trekte indre bane
som etterledd i ord som
bowlingbane
fotballbane
skytebane
del av eit
dekk
(2)
som ligg mot vegen
Døme
mønsteret i bana var nedslite
om papir, tapet
og liknande
: det stykket av ein rull som når frå tak til golv
Døme
vi treng 20 baner for å tapetsere stova
flate på ymse slag reiskapar
Døme
bana på hamaren er sliten
Faste uttrykk
bringe på bane
nemne (noko), ta opp (eit emne)
i lange baner
i større mengder
på bana
med der noko går føre seg
politikarar kom på bana og protesterte
Artikkelside
bachelorstudium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lågare akademisk
studium
som leier til bachelorgrad
studieprogram
på lågaste akademiske nivå ved universitet eller høgskule
Døme
søkje seg inn på eit bachelorstudium i marin bioteknologi
Artikkelside
bachelorprogram
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
studieprogram
på lågare akademisk nivå som leier til
bachelorgrad
Døme
bachelorprogrammet i engelsk
;
treårig bachelorprogram
Artikkelside
bachelorgrad
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
bachelor
Tyding og bruk
lågare akademisk
grad
(
1
I
, 2)
ved universitet og høgskular
Artikkelside
æresdoktor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som har fått doktorgrad og doktortittel av eit universitet som ei særskilt heidring, uavhengig av vanleg akademisk kvalifisering
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100