Artikkelside

Bokmålsordboka

emeritus

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en emeritus	emeritusen	emerituser	emeritusene

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

person avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;

jamfør emerita

Faste uttrykk

professor emeritus
pensjonert professor