Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
62 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
sag
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǫg
Betydning og bruk
redskap med tagget stålblad til å skjære i hardt materiale med, særlig i tre
sagbruk
Eksempel
Moen
sag
& høvleri
Artikkelside
sage
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skjære med sag
Eksempel
sage
ved, tømmer
gi lyd som minner om sag når den skjærer
Eksempel
han satt og sagde på en fele
;
tiuren sagde og klunket
Faste uttrykk
sage opp
dele opp med sag
sage over grenen en selv sitter på
ødelegge noe som er nødvendig
eller
nyttig for en selv
Artikkelside
sigd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sigðr
;
beslektet
med
sag
Betydning og bruk
skjæreredskap med krumt blad og kort skaft
Eksempel
skjære korn med
sigd
måneskiva når den ser ut som en
sigd
(1)
;
jamfør
månesigd
Artikkelside
grovtannet
,
grovtanna
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har store
tenner
eller store mellomrom mellom tennene
Eksempel
en grovtannet sag
Artikkelside
motorsag
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
motordrevet sag med tenner på et kjede som roterer rundt et avlangt blad
Artikkelside
kløyvsag
,
kløvsag
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sag til å sage langs veden med
Artikkelside
løvsag
,
lauvsag
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sag med smalt, tynt blad til å sage mønster i tynne tre- og metallplater
Artikkelside
kjøttsag
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(liten) sag til å skjære av bein i
kjøtt
(2)
med
Artikkelside
sage opp
Betydning og bruk
dele opp med sag
;
Se:
sage
Artikkelside
gniss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
gnisse
(2)
en enkelt gang
Eksempel
de hører gniss av sag og klink av hammer
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
sag
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫg
Tyding og bruk
handverktøy
eller
maskin med tanna egg, til å kappe, kløyve
eller
skjere i hardt vyrke (særleg tre) med
Døme
sag og øks
til dømes
kappsag
motorsag
sirkelsag
stikksag
sagbruk
til dømes
tømmersag
oppgangssag
Artikkelside
sag
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sagge
Tyding og bruk
avfall
eller
innvolar av fisk, nytta til agn
Artikkelside
sage
saga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
sag
(
1
I)
Tyding og bruk
skjere, kløyve, kappe med
sag
(
1
I
, 1)
Døme
sage ved, tømmer
;
sage av ei grein
lage ein lyd som minner om ei
sag
(
1
I
, 1)
når ho skjer
Døme
han sat og saga på ei fele
;
tiuren saga og klunka
Faste uttrykk
sage opp
dele opp
Artikkelside
sigd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sigðr
;
samanheng
med
sag
(
1
I)
Tyding og bruk
skjerereiskap med krumt blad og kort skaft
Døme
skjere korn med sigd
måneskiva når ho ser ut som ein
sigd
(1)
;
jamfør
månesigd
Artikkelside
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
verk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verk
,
samanheng
med
virke
;
vyrke
(
1
I)
og
yrke
(
2
II)
Tyding og bruk
(det å gjennomføre eit) arbeid
;
handling
,
gjerning
Døme
setje i verk ein plan, eit tiltak
;
gå (hardt, varsamt) til verks
;
leggje siste hand på verket
–
fullføre
;
setje krona på verket
resultat eller verknad av eit arbeid
Døme
ein manns verk
;
samla verk av Uppdal
;
grottene er naturens eige verk
som etterledd i ord som
hærverk
lappverk
storverk
industrianlegg
;
anlegg som leverer noko,
til dømes
vatn, elektrisk kraft
Døme
aluminiumsverk
;
jernverk
;
kraftverk
;
vassverk
;
Løkken Verk
maskineri
, drivgreie,
mekanisme
Døme
teljeverk
;
treskjeverk
;
urverk
offentleg institusjon som utfører tekniske og/eller praktiske samfunnsoppgåver
;
stell
(4)
Døme
postverk
;
televerk
bygningsdel
,
konstruksjon
Døme
reisverk
;
rekkverk
vare som er laga av naturprodukt
Døme
pelsverk
noko som dannar eit (dekorativt)
mønster
(4)
Døme
flettverk
brei, heilskapleg framstilling
;
heilskap
,
mønster
(3)
Døme
avtaleverk
;
bladverk
;
bøyingsverk
;
diktverk
;
formelverk
;
leseverk
Faste uttrykk
skri til verket
ta til med noko
;
byrje
dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside
skri til verket
Tyding og bruk
ta til med noko
;
byrje
;
Sjå:
skri
,
verk
Døme
dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside
oppgangssag
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: (vassdriven) sag der bladet går opp og ned
;
til skilnad frå
sirkelsag
Artikkelside
motorsag
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
motordriven sag med tenner på ei kjede som roterer kring eit avlangt blad
Artikkelside
kløyvsag
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sag til å skjere
langved
(2)
med
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100