Avansert søk

788 treff

Bokmålsordboka 375 oppslagsord

kvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kvinna

Betydning og bruk

  1. voksen person av hunkjønn;
    Eksempel
    • utvikle seg fra jente til kvinne;
    • den gamle kvinnen;
    • flere kvinner enn menn;
    • de unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en kvinne med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon

gromjente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente eller kvinne som er yndling
Eksempel
  • skisportens gromjente

gledespike

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Freudenmädchen og fransk fille de joie

Betydning og bruk

prostituert kvinne

furteguri

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente eller kvinne som (lett) furter

furie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin; beslektet med furioso

Betydning og bruk

  1. i romersk mytologi: hevngudinne;
    jamfør erinnye
  2. rasende, skjellende kvinne
    Eksempel
    • jeg møtte en furie av en kvinne;
    • søsteren min kan være en furie

purke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt purka

Betydning og bruk

  1. hunn av gris;
  2. brukt nedsettende om sur og tverr kvinne

pyntedokke, pyntedukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som liker å pynte seg

rivalinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som konkurrerer med andre kvinner
Eksempel
  • hun slo rivalinnen med god margin

fjernsynsvertinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som annonserer programmer i fjernsynet;

brunette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

brunetˋte

Opphav

fra fransk, førsteleddet opprinnelig germansk; jamfør brun

Betydning og bruk

kvinne med mørkebrunt hår og brune øyne

Nynorskordboka 413 oppslagsord

kvinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvinna

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hokjønn;
    Døme
    • utvikle seg frå jente til kvinne;
    • den 20 år gamle kvinna;
    • fleire kvinner enn menn;
    • dei unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ei kvinne med omsyn til verv, tilhøyrsle eller liknande

Faste uttrykk

  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon

kvine

kvina

verb

Opphav

norrønt hvína

Tyding og bruk

  1. gje ein høg, skjerande, pipande lyd
    Døme
    • kvine av fryd;
    • kulene kvein om øyra
  2. tale med høg, pipande røyst
    Døme
    • kvine når ein snakkar

Faste uttrykk

  • gå så det kvin
    gå svært godt
    • salet går så det kvin

gromjente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jente eller kvinne som er yndling
Døme
  • den nye gromjenta på fotballaget

grovbygd

adjektiv

Tyding og bruk

med grov kroppsbygnad;
Døme
  • ei grovbygd kvinne med grått hår

glopa

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • glopa kar, kvinne, hest

rastlaus

adjektiv

Opphav

av rast (3

Tyding og bruk

kvilelaus, uroleg
Døme
  • kjenne seg rastlaus;
  • ei rastlaus kvinne
  • brukt som adverb:
    • vandre rastlaust omkring

redingot

substantiv hankjønn

Uttale

redˊdinggåt

Opphav

gjennom fransk; frå engelsk riding coat ‘ridefrakk’

Tyding og bruk

  1. dobbelknappa, knelang frakk;
  2. rettskoren kåpe eller jakke for kvinne

pyntedokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som likar å pynte seg

purung

adjektiv

Tyding og bruk

svært ung;
jamfør pur (2)
Døme
  • ei purung kvinne

purke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt purka

Tyding og bruk

  1. hoe av gris;
  2. brukt nedsetjande om sur og tverr kvinne