Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kantete, kantet

adjektiv

Opphav

av kant (1

Betydning og bruk

  1. full av kanter;
    ujevn
    Eksempel
    • kantete steinblokker av granitt
  2. som tar lite hensyn;
    stiv, klossete
    Eksempel
    • en kantete person

kante

verb

Opphav

av kant (1

Betydning og bruk

  1. velte, ramle over ende
    Eksempel
    • syklisten ble lettere skadet etter at hun kantet
  2. sette kant på
    Eksempel
    • kjolen var kantet med fløyel
  3. danne kant rundt
    Eksempel
    • veien er kantet med lønnetrær

mais

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk maiz, fra et utdødd språk i Karibia

Betydning og bruk

  1. plante i gressfamilien med kolber med kantete, ofte gule korn;
    Zea mays
  2. korn eller mel av mais (1)

gulrot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rot (1

Betydning og bruk

  1. toårig skjermplante med kantete, stivhåret stengel og findelte blader;
    Daucus carota
  2. rødgul, spiselig rot av gulrot (1)
    Eksempel
    • servere kokt gulrot;
    • raspede gulrøtter
  3. i overført betydning: lokkemiddel;
    Eksempel
    • de gode tilbudene var en gulrot for å lokke kunder til butikken;
    • cupen er en gulrot for oss

Faste uttrykk

  • pisk eller gulrot
    enten tvang eller lokkemiddel
    • hva fungerer best for å få oss til å velge miljøvennlig, pisk eller gulrot?
  • pisk og gulrot
    både tvang og lokkemiddel
    • regjeringen skifter mellom pisk og gulrot avhengig av målgruppe

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kantete

adjektiv

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. som har (mange) kantar;
    ujamn;
    jamfør kanta
    Døme
    • ei kantete handskrift
  2. klønete, stiv, udiplomatisk
    Døme
    • steile og kantete personar

kantkonvall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konvall med kantete stengel;
Polygonatum odoratum

kanta

adjektiv

Tyding og bruk

med kant (1, 1) eller hjørne;
som det er laga eller sett kant på;
jamfør kantete
Døme
  • eit kanta bord;
  • ein kanta kjole

gotisk skrift

Tyding og bruk

eldre, kantete, spiss, kursivliknande handskrift eller trykkskrift utvikla av denne handskrifta;
Sjå: gotisk

gulrot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1

Tyding og bruk

  1. toårig skjermplante med kantete, stivhåra stengel og findelte blad;
    Daucus carota
    Døme
    • dyrke gulrot;
    • dyrke gulrøter
  2. raudgul, etande rot av gulrot (1) brukt til mat
    Døme
    • rivne gulrøter;
    • kokte gulrøter
  3. i overført tyding: lokkemiddel;
    Døme
    • ho lokka med ei økonomisk gulrot;
    • tysklandsturen er ei klar gulrot for å velje tysk

Faste uttrykk

  • pisk eller gulrot
    anten tvang eller lokkemiddel
  • pisk og gulrot
    både tvang og lokkemiddel
    • det blir ivra for kommunesamanslåingar med både pisk og gulrot

gotisk 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin, av gresk; samanheng med gotar

Tyding og bruk

  1. som gjeld gotarane
    Døme
    • gotisk språk
  2. som gjeld gotikken
    Døme
    • gotiske typar

Faste uttrykk

  • gotisk skrift
    eldre, kantete, spiss, kursivliknande handskrift, eller trykkskrift utvikla av denne handskrifta;
    fraktur (1)
  • gotisk stil
    europeisk arkitekturstil frå mellomalderen, mellom anna med oppstrevande, spisse bogar;
    gotikk;
    spissbogestil

slye 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med slugg (1

Tyding og bruk

  1. lang, kantete og slunken skapnad
  2. ekkel, sluskete, ufin person

skryten 2

adjektiv

Opphav

samanheng med skryte (1

Tyding og bruk

  1. kantete og knokete;
    knartete og vantriven
  2. stygg i andletet;
    Døme
    • ei skryten trollkjerring

rund

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. med form som ein sirkel, ellipse eller liknande
    Døme
    • ei rund bordplate;
    • eit rundt hol;
    • barnet har store, runde auge
  2. med form som ei kule, ein sylinder eller liknande
    Døme
    • rund som eit egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokkar
  3. Døme
    • han har runde armar
  4. Døme
    • vere rund i ryggen
  5. om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat;
    ikkje sløgd
    Døme
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengeleg;
    Døme
    • ein rund type
  7. som ikkje støyter nokon;
    som unngår problem
    Døme
    • runde og ufarlege samtalar
  8. Døme
    • runde formuleringar;
    • runde talemåtar
  9. om tal eller sum: som kan delast med 10;
    avrunda
    Døme
    • sende ein rund sum;
    • feire runde år
  10. Døme
    • eit flygel med ein syngjande, rund klang
  11. om smak: fyldig (4)
    Døme
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • liggje rund
    liggje fullt påkledd
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • rund i kantane
    tolerant og medgjerleg;
    romsleg (2)
  • rundt rekna
    om lag

hjørnete, hyrnete

adjektiv

Tyding og bruk

med hjørne, kantete