Bokmålsordboka
mais
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mais | maisen | maiser | maisene |
Opphav
gjennom spansk maiz, fra et utdødd språk i KaribiaBetydning og bruk
- plante i gressfamilien med kolber med kantete, ofte gule korn;Zea mays
- korn eller mel av mais (1)