Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

fure 2

verb

Betydning og bruk

lage eller danne furer (1

fure 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk Furche og får (1

Betydning og bruk

  1. pløyd renne;
    smal fordypning i jorda
    Eksempel
    • lage rette furer i åkeren
  2. fordypning eller linje i ansiktet;
    Eksempel
    • ha dype furer i pannen

reit 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt reitr

Betydning og bruk

fure (1, 1) i åker

furer

substantiv hankjønn

Uttale

fureˊr

Opphav

fra fransk opprinnelig ‘person som skal furasjere’

Betydning og bruk

om eldre forhold: nest laveste grad for underoffiserer

rifle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk riffel ‘fure’

Betydning og bruk

  1. gevær med riflete løp

plogfure

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør fure (1

Betydning og bruk

renne etter plog (1) i jorda

livslinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. fure i den indre håndflaten som en kan bruke til å spå hvor lenge en får leve

får 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt for

Betydning og bruk

hjernehalvdel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av storhjernens to symmetriske halvdeler, som adskilles av en fure

hjernevinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fold, fure i overflaten av hjernen

Faste uttrykk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

fure 2

fura

verb

Opphav

jamfør norrønt fúrast ‘slitast’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fure av borken;
    • la det furela det skure
  2. sende (noko) fort;
    fare fort
    Døme
    • fure i hop noko;
    • kome furande
  3. Døme
    • fure på kjelke

furu, fure 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fura

Tyding og bruk

  1. (slekt av) bartre i furufamilien;
    Pinus
    Døme
    • ei stor furu
    • kollektivt:
      • furua står tett
  2. materiale av furu (1)
    Døme
    • eit bord i eller av fure

hjernehalvdel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av storhjernens to symmetriske halvdelar, som er skilde av ei fure

furer

substantiv hankjønn

Uttale

fureˊr

Opphav

frå fransk opphavleg ‘person som skal furasjere’

Tyding og bruk

i Noreg før 1930: nest lågaste offisersgrad for underoffiserar

fur

substantiv hankjønn

Opphav

av fure (2

Tyding og bruk

al 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aðal ‘hått’; same opphav som adel

Tyding og bruk

  1. kjernen eller det beste av noko
  2. kjerneved (av fure)