Bokmålsordboka
reit 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en reit | reiten | reiter | reitene |
| hunkjønn | ei/en reit | reita | ||
Opphav
norrønt reitrBetydning og bruk
fure i åker
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en reit | reiten | reiter | reitene |
| hunkjønn | ei/en reit | reita | ||