Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
131 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

arte

verb

Opphav

av art

Faste uttrykk

  • arte seg
    ta form, utvikle seg, gå (slik eller slik); skikke seg
    • det arter seg forskjellig fra person til person;
    • ingen vet hvordan framtiden vil arte seg;
    • slik forholdene artet seg;
    • arte seg vel
Artikkelside

art

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘natur, medfødt egenskap’

Betydning og bruk

  1. egenskapene til noe eller noen;
    Eksempel
    • skadens art;
    • et problem av åndelig art;
    • være av en slik art at …;
    • syltetøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
    Eksempel
    • artenes opprinnelse;
    • utrydningstruede arter;
    • en art i bjørnefamilien
  3. medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
    Eksempel
    • det er vanskelig å endre arten sin
Artikkelside

relikt 2

adjektiv

Opphav

jamfør relikt (1

Betydning og bruk

som lever igjen som rest av eldre og tidligere mer utbredte arter eller fenomener
Eksempel
  • bestander av relikt laks;
  • relikte språkelementer
Artikkelside

grunnkart

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kart som er framstilt fra originale målinger og konstruksjoner
  2. kart som viser informasjon om naturtype, landskapstype, utbredelse av arter og lignende
Artikkelside

rødliste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liste over arter eller naturtyper som står i fare for å dø ut eller forsvinne;
til forskjell fra fremmedartsliste
Eksempel
  • den nasjonale rødlista
Artikkelside

penicillin

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av peniculus ‘børste, sopp’

Betydning og bruk

antibiotikum dannet av (to arter av) muggsopp eller framstilt syntetisk
Artikkelside

press 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • legge planter i press
  2. belastning, påkjenning;
    Eksempel
    • legge press på noen;
    • øve press på juryen i en sak;
    • redusere presset på truede arter;
    • det kommersielle presset mot barn og unge
  3. øvelse i vektløfting;
    Eksempel
    • han løftet 112 kg i press
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    • historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    • de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyare tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

nærbeslektet, nærbeslekta

adjektiv

Betydning og bruk

nær beslektet med;
som har mye til felles med
Eksempel
  • nærbeslektede arter;
  • språkene er nærbeslektet
Artikkelside

pasjonsfrukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spiselig rødlilla eller gul frukt av visse arter av pasjonsblomsten
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

art

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘natur, medfødd eigenskap’

Tyding og bruk

  1. eigenskapane til noko eller nokon;
    Døme
    • eit problem av åndeleg art;
    • tilfelle av denne arta;
    • skaden er av ei alvorleg art;
    • køyretøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
    Døme
    • ei art i bjørnefamilien;
    • truga arter;
    • ta vare på mangfaldet av arter
  3. medfødd eigenskap;
    (naturleg) anlegg
    Døme
    • det er vanskeleg å endre arta si
Artikkelside

relikt 2

adjektiv

Opphav

jamfør relikt (1

Tyding og bruk

som er ein leivning av eldre, meir utbreidde arter eller fenomen
Døme
  • stammer av relikt laks;
  • relikte språkelement
Artikkelside

grunnkart

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kart som er framstilt frå originale målingar og konstruksjonar
  2. kart som viser informasjon om naturtype, landskapstype, utbreiing av arter og liknande
Artikkelside

raudliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liste over arter eller naturtypar som står i fare for å døy ut eller forsvinne;
til skilnad frå framandartsliste
Døme
  • fjellreven står på raudlista
Artikkelside

penicillin

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av peniculus ‘børste, sopp’

Tyding og bruk

antibiotikum laga av (to arter av) muggsopp eller framstilt syntetisk
Artikkelside

orkidé, orkide

substantiv hankjønn

Uttale

årkideˊ

Opphav

frå nylatin; av gresk orkhis ‘testikkel’, etter forma på rotknollane i somme arter

Tyding og bruk

Artikkelside

populasjonsdynamikk

substantiv hankjønn

Opphav

av populasjon og dynamikk

Tyding og bruk

studie av korleis førekomst og utbreiing av arter endrar seg
Artikkelside

pasjonsfrukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

etande raudlilla eller gul frukt av visse arter av pasjonsblomsteren
Artikkelside

kryssing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kryssing av to ulike arter;
  • ver varsam ved kryssing av vegen
Artikkelside

krysse 1

kryssa

verb

Opphav

av lågtysk kruzen

Tyding og bruk

  1. merkje av med eit kryss (1, 1)
    Døme
    • krysse av i den rette ruta;
    • krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
  2. leggje eller få i kryss;
    Døme
    • krysse beina;
    • eg kryssa skia og stupte framover i snøen
  3. gå (på skrå) over;
    Døme
    • krysse vegen;
    • vegane kryssar kvarandre;
    • krysse kursen til eit anna fartøy;
    • skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
  4. om tog: møtast og passere kvarandre
    Døme
    • toga kryssar på Otta
  5. segle over eit hav eller havstykke
    Døme
    • dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
  6. segle på kryss og tvers mot vinden
    Døme
    • krysse seg fram
  7. Døme
    • kystvakta kryssar utanfor kysten
  8. pare individ av ulike arter eller rasar
    Døme
    • krysse to sauerasar
  9. i overført tyding: dra eller gå i ulike retningar;
    kome i vegen for
    Døme
    • dette kryssar planane mine
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssande interesser

Faste uttrykk

  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside
Side 1 av 7