Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
443 treff
Bokmålsordboka
246
oppslagsord
kalle/nevne noe ved dets rette navn
Betydning og bruk
si sin mening rett ut
;
Se:
navn
Eksempel
la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon
Artikkelside
tvinne/snurre noen rundt lillefingeren
Betydning og bruk
få noen til å gjøre hva det skal være
;
herse med noen
;
Se:
lillefinger
,
snurre
Eksempel
selgeren tvinnet oss rundt lillefingeren
Artikkelside
gud
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
goð
,
guð
Betydning og bruk
overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
Eksempel
Olympens
guder
;
romerske guder
;
de norrøne gudene
som etterledd i ord som
kjærlighetsgud
krigsgud
(brukt som egennavn) i
monoteistiske
religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene
;
personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
Eksempel
tro på
Gud
;
be til
Gud
;
takke og prise Gud
;
i
Guds
navn
;
Guds rike er nær
;
troen på Jesus som Guds sønn
;
Gud
skapte himmelen og jorden
;
lære at alle mennesker er
Guds
barn
brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
Eksempel
gud
hjelpe meg
;
å
gud
, som du skremte meg
;
du gode gud for en bok
;
det er et guds under at ingen ble skadet
;
det var en guds lykke at det ikke gikk verre
Faste uttrykk
av Guds nåde
usedvanlig begavet
;
gudbenådet
en sanger av Guds nåde
det skal/må gudene vite
det aner jeg ikke
et syn for guder
noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
for guds skyld
framfor alt
;
for all del
vask for guds skyld hendene godt
;
du må for
guds
skyld ikke si noe
gud bedre
brukt i utrop
gud bedre oss for et vær
;
gud bedre for en artist hun er
sant å si
;
oppriktig talt
det får en da gud bedre finne ut av selv
Gud nåde
brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
Gud nåde den som kritiserer presidenten
gud og hvermann
absolutt alle
;
alle og enhver
dette er ikke musikk for gud og hvermann
gud vet
det er ikke godt å si
;
ingen kan vite
for første gang på gud vet hvor mange år
gudene vet
det er ikke godt å si
;
ingen kan vite
gudene vet hva han kan finne på
Artikkelside
se bort/vekk fra
Betydning og bruk
ikke ta hensyn til
;
ikke regne med
;
ignorere
;
Se:
bort
,
se
Eksempel
se bort fra en regel
;
du kan bare se vekk fra den siste regningen, den er betalt
;
sett bort fra oss, hvem kommer på festen?
Artikkelside
gjøre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gera, gøra
Betydning og bruk
forårsake, få til
;
arbeide (til), lage, skape
Eksempel
gjøre
nytte
;
gjøre
ende på noe
;
gjøre
et godt inntrykk
;
gjøre
en dårlig figur
;
gjøre framskritt
;
det er ikke gjort med det
;
det gjør godt å komme seg ut
;
øvelse gjør mester
;
hun vil gjøre det selv
;
det var han som gjorde det
sette i verk
;
utføre
Eksempel
dette kan gjøres enklere
;
gjøre
sitt beste
;
gjøre
en reise
;
gjøre et intervju med statsministeren
;
gjøre
krav på noe
;
gjøre
unntak
;
gjøre
sin plikt
;
gjøre
gode gjerninger
;
gjøre
noen en tjeneste
;
gjøre
noe for noen
;
det er lettere sagt enn gjort
;
gjort er gjort
;
hva kan vi
gjøre
med det?
ingen kan
gjøre
deg det etter
;
han gjorde sin entré
drive med
;
sysle med
Eksempel
ha mye å
gjøre
;
gjøre
forretninger
;
hva gjør du for tiden?
få til å bli
Eksempel
gjøre
oppmerksom på
;
gjøre
rent
;
gjøre
noe forbi
;
gjøre
noe godt igjen
;
gjøre
seg til latter
;
gjøre seg kjent med noe
;
gjøre
noen glad
;
det gjør meg vondt å høre det
;
det gjør verken fra eller til
;
det gjør ikke saken bedre
;
kjærlighet gjør blind
;
gjøre henne mer lysten på jobben
;
gjøre oss til venns med dem
bære seg at
;
oppføre seg
;
handle
Eksempel
gjøre noen imot
;
slikt gjør man ikke!
gjør som jeg sier!
ha å si
;
bety
Eksempel
hva gjør vel det?
det gjør ingenting
fare over
;
se seg om i
Eksempel
gjøre
Paris på tre dager
ha eller oppnå (av fart)
Eksempel
skipet gjør stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
Eksempel
gjøre
på seg
;
gjøre
seg ut
;
gjøre
i buksa
brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
Eksempel
sitter du godt? Ja, det gjør jeg
;
du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det
;
streve gjør de
;
det er hva vi skal gjøre, gå vår vei
;
snakke kan dere gjøre senere
Faste uttrykk
få med noe/noen å gjøre
få skjenn eller straff av noen
den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
de får med saken å gjøre
gjøre av
plassere
hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
gjøre det av med
drepe
rovdyret gjorde det av med fuglen
ødelegge
bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
gjøre etter
herme, kopiere
dette er det vanskelig å gjøre etter
gjøre greie for
redegjøre for
;
forklare
de gjorde greie for kildene
gjøre lite av seg
være anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjøre med barn
gjøre gravid
gjøre noen noe
skade noen
jeg skal ikke gjøre deg noe
;
har hun gjort ham noe?
gjøre om
endre
gjøre om soverommet til kontor
;
gjøre seg om til et monster
gjøre opp fisk
sløye
(
1
I)
fisk
gjøre opp for seg
betale det en skylder
gjøre opp med
få ende på et (økonomisk) tvistemål
hevne seg på
han skulle gjøre opp med tysteren
forsone seg med
hun ville gjøre opp med foreldrene sine
gjøre seg noe
bli skadet eller plaget
har du gjort deg noe?
gjøre seg selv
være lett
ingenting gjør seg selv
gjøre seg til
skape seg
;
lage grimaser
være seg selv og ikke gjøre seg til
gjøre seg
ta seg godt ut
;
sette en spiss på
det gjør seg med litt blomstrer
;
bildet gjør seg over bokhylla
gjøre som om
late som
hun gjorde som om hun forsøkte
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha med noe/noen å gjøre
ha forbindelse med
dette kan ha med forsvinningen å gjøre
vedkomme
;
angå
alt som har med henne å gjøre
la seg gjøre
være mulig
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside
kaste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kasta
Betydning og bruk
sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap
;
hive
(3)
;
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
kaste terninger
;
han kastet kofferten på sofaen
;
de kastet jord på kisten
slenge eller legge fra seg
;
slippe
(4)
Eksempel
kaste alt en har i hendene
;
de kaster løvet i en haug
;
han kastet genseren på stolen
;
de kastet fram et forslag
;
trærne har kastet bladene
bevege brått
Eksempel
kaste
børsa til kinnet
;
de
kaster
seg ned
;
hun
kastet
bilen til side
vrake
Eksempel
du kaster bort tiden
;
de kastet regjeringen
;
han har kastet alle hemninger
sette
not
(
1
I)
eller
line
(3)
i sjøen
Eksempel
kaste
etter sild
sende
;
lage
Eksempel
kaste
skygge
;
lyden ble
kastet
tilbake
i overført betydning
: sende, overføre, skape
Eksempel
han prøver å kaste mistanken over på søsteren
;
de kastet frifinnelsen i tvil
flytte med makt
;
jage ut,
fordrive
Eksempel
de kastet ham i fengsel
om dyr: føde for tidlig
;
abortere
Eksempel
kua
kastet
kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste av seg
ta eller slenge av seg
;
kle av seg
vi kaster av oss klærne
;
jeg kaster av meg ryggsekken
lønne seg
;
gi fortjeneste
bedriften kaster ikke lenger av seg nok
i overført betydning
: gjøre seg fri fra
de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge
;
jeg kastet av meg forbannelsen
;
han kastet av seg handlingslammelsen
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
han kaster hansken til forskerne
kaste inn håndkleet
i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
gi opp, trekke seg
flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
kaste jakka
ta av seg jakka
forberede seg på å ta et krafttak
kaste kortene
slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
gi opp (en sak, et standpunkt
eller lignende
)
hun kastet kortene da hun tapte valget
kaste lys over
gjøre forståelig
;
opplyse
(2)
funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
kaste opp
grave ut eller opp
kaste opp en grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kastet opp på scenen
kaste over
sy rundt kanten med kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kaste seg inn/ut i
begynne å gjøre noe med stor begeistring
hun kaster seg inn i diskusjonen
;
jeg kastet meg ut i dansen
kaste seg bort
gifte seg for tidlig eller med feil person
hun kastet seg bort før hun ble sytten
;
du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
i overført betydning
: gjøre noe med en gang uten planlegging
når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut
;
du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
kaste seg
slenge eller vri brått på kroppen
straks telefonen ringte kaster hun seg over den
;
han lå og kastet seg i sengen hele natten
;
keeperen kastet seg over ballen
kaste vrak på
forkaste
;
vrake
(1)
kaste vrak på tradisjonene
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet
;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
komme som kastet på
komme uplanlagt, uten forvarsel
årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem
;
at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg
Artikkelside
bak ryggen
Betydning og bruk
i hemmelighet, uten at en bestemt person vet om det
;
Se:
bak
Eksempel
de har gått bak ryggen på oss
;
diskutere noe bak noens rygg
Artikkelside
samrå
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rå
(
5
V)
Betydning og bruk
rådføre
,
rådslå
Eksempel
vi har samrådd oss med flere leger
;
avgjøre en sak uten å samrå med andre
Faste uttrykk
være samrådd om
være enige om
vi er samrådd om at dette er en god idé
Artikkelside
påtvinge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tvinge
(
2
II
, 2)
på
Eksempel
de påtvinger oss løsninger vi ikke ønsker
brukt som adjektiv:
påtvungne sammenslåinger
Artikkelside
uvesentlighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bagatell
,
småting
Eksempel
slike
uvesentligheter
bryr vi oss ikke om
Artikkelside
Nynorskordboka
197
oppslagsord
det har/er inga hast
Tyding og bruk
det hastar ikkje
;
det er ikkje så viktig
;
Sjå:
hast
Døme
vi har inga hast med å gifte oss
;
å stå opp har inga hast
Artikkelside
bak ryggen
Tyding og bruk
i løynd, utan at ein viss person veit om det
;
Sjå:
bak
Døme
diskutere noko bak ryggen på nokon
;
dei har gått bak ryggen på oss
Artikkelside
påtvinge
påtvinga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
tvinge
(
2
II
, 2)
på
Døme
dei påtvang oss samanslåingar vi ikkje ville ha
brukt som adjektiv:
påtvungne løysingar
Artikkelside
ragu
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
ragu´
Opphav
frå
fransk
, av
ragoûter
‘gje appetitt’
Tyding og bruk
gryterett
med stykke av bruna kjøt, grønsaker, krydder og saus
Døme
angen frå raguen strøymde mot oss
Artikkelside
daude
1
I
,
død
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauði, dauðr
;
samanheng
med
døy
Tyding og bruk
det å døy
;
dødsfall
,
bortgang
Døme
eit liv etter døden
;
døme til døden
;
trufast inn i døden
;
li ein smertefri død
;
geita er dauden nær
personifisering av
daude
(
1
I
, 1)
Døme
stå andlet til andlet med døden
;
dauden treffer oss alle
;
bli innhenta av dauden
noko som valdar
daude
(
1
I
, 1)
;
dødsårsak
,
bane
(
2
II)
Døme
dette blir min død
;
bli straffa med døden
i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt
;
fråfall
,
stogg
brukt som etterledd i
butikkdaude
avisdaude
Faste uttrykk
død og forderving
ulukkeleg lagnad
;
misere
,
elende
,
liding
det lukta død og forderving
;
bringe død og forderving
;
spå død og forderving
døy ein naturleg død
døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
ho døydde truleg ein naturleg død
;
dei fleste vil døy ein naturleg død
gå i døden for
friviljug ofre livet for
gå i døden for menneskeverdet
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
med døden til følgje
som valdar
død
(
1
I)
ei ulykke med døden til følgje
;
lekamsskading med døden til følgje
på død og liv
same kva det kostar
;
med naudsyn
;
absolutt
(
2
II
, 2)
,
plent
(1)
dei skal på død og liv på fjellet i ferien
;
katta skal på død og liv vaske seg
på liv og død
som gjeld livet
;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
sjå døden i auga
vere nære å døy
fiskarane har sett døden i auga mange gongar før
;
dei såg døden i auga, men overlevde
til døde
(gjere noko) med døden som resultat
svelte seg til døde
;
trene seg til døde
til sin død
heilt til ein døyr
bu åleine til sin død
;
halde fast ved noko til sin død
;
leve lykkeleg til sin død
Artikkelside
bak
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
(
á
)
bak
;
same opphav som
bak
(
1
I)
Tyding og bruk
på motsett side av, på baksida av
;
attanfor
(1)
;
bakanfor
, etter
;
motsett
føre
(
3
III)
og
framfor
Døme
det er nokon bak oss
;
liggje bak ein stein
;
andremann kom i mål like bak vinnaren
om tid: tidlegare, før
Døme
det vi har arva frå generasjonane bak oss
;
ha 10 år på sjøen bak seg
i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
Døme
drivkrafta bak festivalen
;
oppfinnaren bak telefonen
;
personen bak innbrotet
i overført tyding: til støtte for, på same side som
Døme
ha folket bak seg
;
ha fleirtal bak forslaget
brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
Døme
stå langt bak i salen
;
setje seg bak
;
buksa har hol bak
;
sjå bak i boka
;
få eit spark bak
Faste uttrykk
bak/innanfor murane
i fengsel
sitje fleire år bak murane
bak fram
med baksida fram
setje på seg lua bak fram
bak ryggen
i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
diskutere noko bak ryggen på nokon
;
dei har gått bak ryggen på oss
bak/ved rattet
i førarsetet
sitje bak rattet
;
setje seg bak rattet i ein traktor
;
sovne ved rattet
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
liggje bak
i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
det ligg noko meir bak denne avgjerda
;
eg veit ikkje kva som ligg bak
stå bak
ha æra
eller
ansvar for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside
sak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫk
Tyding og bruk
tvistemål som er til rettsleg handsaming
;
rettssak
Døme
føre sak mot nokon
;
saka er oppe til doms
noko som vedkjem nokon
;
hopehav
Døme
dette er ei sak mellom oss to
enne som blir diskutert
Døme
halde seg til saka
;
det kjem ikkje saka ved
;
setje seg inn i saka
;
lese om saka på internett
nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
Døme
det vart ei sak i avisa
som etterledd i ord som
gladsak
nyheitssak
forhold som er eller har vore til behandling
Døme
saka er avgjord
;
kommunestyret handsama femten saker
;
ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
gjeremål
,
oppgåve
(1)
;
føremål
(1)
Døme
stø ei god sak
;
det blir mi sak
;
gjere sakene sine bra
;
bland deg ikkje opp i mine saker
som etterledd i ord som
fråhaldssak
målsak
omstende
(1)
,
tilhøve
(1)
Døme
slik står sakene no
det eigenlege, verkelege tilhøvet
Døme
saka er den at …
;
det er det som er saka
gjenstand, ting
Døme
saker og ting
;
set sakene dine her
;
ikkje rot i sakene mine
Faste uttrykk
det var saker
det var noko utanom det vanlege
ei sak for seg
eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
ei smal sak
noko som er lett å ordne
ei ærleg sak
noko ein kan stå for
det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
for den saks skuld
viss ein skal nemne det òg
;
for den del
bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
gjere felles sak med
stille seg solidarisk med
gå rett på sak
snakke beint ut om noko
gå til sak
saksøkje
,
melde
(
3
III
, 1)
dei gjekk til sak mot kommunen
inga sak
lett oppgåve
det er inga sak å klive opp dette fjellet
reise sak mot
leggje rettssak mot
;
saksøkje
han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
sjå ei sak frå begge/fleire sider
vurdere eit tilhøve grundig
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
søte saker
godteri
,
slikkeri
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
vere så si sak
ikkje vere utan vågnad
;
ikkje vere enkelt
Artikkelside
dulte
dulta
verb
Vis bøying
Opphav
av
dulle
Tyding og bruk
småtrave
;
dilte
(1)
Døme
fjordingen dultar etter ned vegen
puffe
(
1
I
, 1)
Døme
dulte til nokon
i overført tyding: skubbe eller dytte nokon mot ei viss
åtferd
Døme
styresmaktene bruker stordata for å dulte oss
Faste uttrykk
dulte borti
gje ein
uforvarande
(1)
puff
(
3
III
, 1)
Artikkelside
glede seg
Tyding og bruk
vere eller bli glad
;
vise eller oppleve glede
;
Sjå:
glede
Døme
han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom
;
vi gleder oss saman med dykk
Artikkelside
glede
2
II
,
gle
gleda
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gleðja
;
av
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere glad
Døme
glede nokon med eit brev
;
det gleder meg å høyre at du har det bra
Faste uttrykk
glede seg for tidleg
glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
glede seg til
sjå fram til med glede
gleder du deg til i morgon?
eg har gledd meg til dette sidan eg var lita!
glede seg
vere eller bli glad
;
vise eller oppleve glede
han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom
;
vi gleder oss saman med dykk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 25
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100