Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
38 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
daude
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
sammensetninger
som
manned-, svarted-n,
se ellers
I død
Artikkelside
død
2
II
,
daud
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dauðr
Betydning og bruk
ikke i live lenger
Eksempel
han har vært
død
lenge
;
død eller levende
;
bli erklært død
;
en død fisk
;
døde fluer i vinduskarmen
;
døde planter
brukt
som substantiv
:
de levende og de
døde
;
fem
døde
og åtte sårede
som framstår livløs
Eksempel
bleke og døde øyne
;
sette opp et dødt uttrykk
som er fattig på folk og begivenheter
;
øde
(
2
II)
,
begivenhetsløs
Eksempel
det var dødt i huset
;
denne byen er død
som ikke er i bruk lenger
;
utdødd
,
glemt
(
2
II)
Eksempel
latin er et dødt språk
;
denne tradisjonen har vært død lenge
som ikke er relevant eller aktuell lenger
Eksempel
rocken er ikke død
;
saken er helt død
som ikke virker eller lar seg gjøre lenger
;
defekt
(
2
II)
,
ødelagt
,
fåfengt
Eksempel
motoren er død
;
telefonen min er helt død
som framstår eller føles uvirksomt
;
slapp
(2)
,
kraftløs
Eksempel
være død i kroppen
;
kjenne seg død i beina
i ro
;
stille
(
2
II)
,
urørlig
Eksempel
sjøen lå død og stille
;
det er dødt i været
;
ballen lå død
;
et dødt publikum
som ikke er gyldig
;
som ikke teller
Eksempel
et dødt kast
;
et dødt hopp
Faste uttrykk
død og begravet
avgått ved døden og lagt i jorda
forfatteren er død og begravet for lenge siden
oppgjort og glemt
forslaget er erklært for dødt og begravet
død som ei sild
død slik en sild er når en trekker den opp av vannet
;
steindød
ligge død som ei sild
dødt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var dødt løp mellom kandidatene
dødt prosjekt
noe som er nytteløst
;
fånytte
å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt
Artikkelside
Nynorskordboka
36
oppslagsord
daude
2
II
dauda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
om dyr
eller
uformelt om folk:
døy
,
krepere
Døme
eg trur eg daudar
;
fluga dauda av seg sjølv
Artikkelside
daude
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauði, dauðr
;
samanheng
med
døy
Tyding og bruk
det å døy
;
dødsfall
,
bortgang
Døme
eit liv etter dauden
;
døme til dauden
;
trufast inn i dauden
;
lide ein smertefull daude
;
den visse daude
;
vere dauden nær
personifisering av
daude
(
1
I
, 1)
Døme
stå andlet til andlet med dauden
;
bli byttet til dauden
;
dauden treffer oss alle
;
bli innhenta av dauden
noko som valdar
daude
(
1
I
, 1)
;
dødsårsak
,
bane
(
2
II)
Døme
dette blir min
daude
;
det var dauden å kave slik
;
bli straffa med dauden
i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt
;
fråfall
,
stogg
brukt som etterledd i
butikkdaude
avisdaude
Faste uttrykk
døy ein naturleg daude
døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
ho døydde til slutt ein naturleg daude
;
dei fleste ynskjer å døy ein naturleg daude
sjå dauden i augo
vere nære å døy
dei stirte dauden i augo, men overlevde
;
fiskarane hadde sett dauden i augo mange gonger
til daude
(gjere noko) med dauden som resultat
svelte seg til daude
;
arbeide seg til daude
Artikkelside
daud
,
død
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauðr
Tyding og bruk
ikkje lenger i live,
avliden
(1)
Døme
ho er død no
;
død
eller levande
;
bli erklært død
;
ein daud fisk
;
daude fluger i vinduskarmen
;
daude planter
brukt som substantiv:
følgje den døde til grava
;
stå opp frå dei døde
som framstår livlaus
Døme
bleike og daude augo
;
snakke med ei daud røyst
som har lite ferdsel, liv eller verksemd
;
aud
Døme
staden verkar daud
;
her er det heilt daudt
som ikkje blir brukt meir
;
utdøydd
,
gløymd
(
2
II)
Døme
latin er eit daudt språk
;
denne tradisjonen har vore daud lenge
som ikkje fungerer meir
;
defekt
(
2
II)
,
sund
(
2
II)
Døme
motoren er daud
;
telefonen min er heilt daud
som ikkje er relevant eller aktuell lenger
Døme
bluesen er ikkje daud
;
saka er heilt daud
som kjennest slapp
;
kraftlaus
,
tam
;
tung
,
slapp
Døme
daud i kroppen
;
ein daud fot
i ro
;
still
(
2
II)
,
urørleg
(1)
Døme
sjøen låg daud og still
;
det er daudt i vêret
;
ballen låg daud
;
eit daudt publikum
som er ugyldig
;
som ikkje tel (med)
Døme
eit daudt kast
;
eit daudt hopp
Faste uttrykk
daud og gravlagd
avliden og lagd i jorda
keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
i overført tyding:
avslutta
og
gløymd
(
2
II)
stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
daud som ei sild
livlaus slik ei sild er når ein trekkjer ho opp av vatnet
;
steindaud
liggje daud som ei sild
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
daudt prosjekt
noko som er nyttelaust,
fåfengd
(
2
II)
;
fånytte
å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside
peeling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
piˊling
Opphav
frå
engelsk
, av
peel
‘skrelle, skave’
Tyding og bruk
hudpleiemetode som går ut på å fjerne daude hudceller
Artikkelside
olje
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
oleum
‘olivenolje’
;
samanheng
med
oliven
(
1
I)
Tyding og bruk
flytande stoff som blir laga av daude planter og dyr og vunne ut frå djupare jordlag eller havbotnen, brukt til dømes til brensel eller drivstoff
;
jamfør
petroleum
(1)
Døme
mineralsk olje
;
bore etter olje
;
vi må skifte olje på bilen
som etterledd i ord som
råolje
spillolje
flytande feittstoff som blir utvunne av planter eller dyr og blir brukt
til dømes
til føde eller legemiddel
Døme
animalsk olje
;
vegetabilske oljer
;
steik kyllingen i olje
som etterledd i ord som
kamferolje
olivenolje
sildolje
oljefarge
Døme
ho målar med olje og akryl
oljeverksemd
Døme
dei har investert i olje
;
han jobbar i olja
Faste uttrykk
den siste olja
sakrament i den katolske kyrkja som blir gjeve til døyande
dei siste råda og formaningane
;
ein siste finpuss
helle olje på opprørt hav
helle olje på sjøen for å dempe bølgjene
dempe ein konflikt
helle/slå olje på elden
gjere raseriet eller konflikten større
;
gjere vondt verre
Artikkelside
søvn
,
svevn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svefn
;
av
sove
Tyding og bruk
det å sove
;
medvitslaus kviletilstand når ein søv
Døme
liggje i djup søvn
;
få for lite søvn
;
vekkje ein av, or
svevnen
;
gni søvnen or auga
;
gråte seg i søvn
langvarig medvitslaus tilstand som liknar på søvn
;
dvale
Døme
gjere det ein må som i ein søvn
daude
(
1
I
, 1)
Døme
sove den siste svevnen
Faste uttrykk
den ævelege søvnen
døden
falle i søvn
sovne
i søvne
òg:
i svevne
;
medan ein søv
snakka, gå i søvne
Artikkelside
svartedauden
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
daude
(
1
I)
Tyding og bruk
pestepidemi som herja i Asia og Europa i åra før 1350
Artikkelside
klippe bort
Tyding og bruk
fjerne ein opphavleg del frå noko
;
Sjå:
klippe
Døme
klippe bort daude greiner
;
andletet er klipt bort frå biletet
Artikkelside
klippe
2
II
klippa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
klippa
Tyding og bruk
skjere med saks, tong
eller
maskin
Døme
klippe
neglene
;
klippe
plenen
;
klippe til stoffet
setje merke med saks
eller
tong
Døme
klippe
billettar
bevege raskt
;
blunke
(1)
;
blinke
(
2
II)
Døme
klippe
med auga
i IT: merkje og ta ut tekst, bilete eller fil som skal bli flytta til ein annan plass
Døme
klippe ut eit avsnitt
;
klippe og lime i teksten
om digitale bilete, filmar eller lydopptak: redigere, forme
;
tilpasse
Døme
klippe til lydopptaka
;
klippe saman ein kortfilm
Faste uttrykk
klippe av
fjerne ein del frå noko
;
korte av
klippe av seg alt håret
;
buksa var klipt av nedst
klippe bort
fjerne ein opphavleg del frå noko
klippe bort daude greiner
;
andletet er klipt bort frå biletet
klippe over
dele i to
klippe over navlestrengen
;
klippe over eit silkeband
klippe ut
ta ut tekst eller bilete for å samle på det eller bruke det
klippe ut eit avisbilete
;
klippe ut ein blomster frå teikneboka
Artikkelside
krepere
krepera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
frå
latin
‘knake’, opphavleg ‘revne, eksplodere’
Tyding og bruk
stryke med, døy
;
daude
(
2
II)
Døme
ti griser kreperte
;
krepere av svolt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100