Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
300 treff

Bokmålsordboka 171 oppslagsord

nydelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘behagelig’, påvirket av nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • maten var nydelig;
    • kakene ser nydelige ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Eksempel
    • en nydelig unge;
    • for en nydelig utsikt!
    • høsten var nydelig
  3. veldig bra;
    Eksempel
    • en nydelig prestasjon;
    • hun satte inn en nydelig skåring
  4. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en nydelig en;
    • en nydelig historie
Artikkelside

klisjépreget, klisjepreget, klisjéprega, klisjeprega

adjektiv

Betydning og bruk

som inneholder eller bruker mange klisjeer
Eksempel
  • en klisjépreget historie
Artikkelside

omriss

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. ytre linje;
    Eksempel
    • tegne omrisset av noe
  2. grov framstilling;
    Eksempel
    • norsk historie i omriss
Artikkelside

lager

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, beslektet med ligge; samme opprinnelse som leir

Betydning og bruk

  1. opplagssted for varer, avling eller lignende
    Eksempel
    • gå og hente noe på lageret;
    • produsere noe for lager
  2. varebeholdning, forråd
    Eksempel
    • ha et lager med hermetikk;
    • selge ut lageret
  3. maskindel som holder en roterende aksling på plass;
    jamfør kulelager

Faste uttrykk

  • ha på lager
    • ha tilgjengelig på et lager
      • ha kjøtt på lager
    • sitte inne med og være klar til å hente fram
      • hun hadde alltid en god historie på lager
Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr i betydning 3 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. om gjenstand, legeme og lignende: stor, solid, omfangsrik;
    Eksempel
    • en tjukk mur, bok, mann;
    • et tjukt teppe;
    • et tjukt lag maling
  2. om væske, masse: seigtflytende
    Eksempel
    • tjukk olje;
    • blod er tjukkere enn vann – slektskap betyr mer enn vennskap;
    • tåka ligger tjukk som en graut;
    • tjukt av folk;
    • midt i tjukke byen – der bebyggelsen og befolkningen er tettest;
    • være tjukk i målet – snakke med utydelig, grøtet stemme
  3. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • ha tjukk hud
    være hardhudet
  • holde sammen i tjukt og tynt
    hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
  • tjukk i huet
  • tjukk luft
    innestengt, kvalm luft
Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. som er uten lys;
    lite eller ikke opplyst;
    motsatt lys (2, 2)
    Eksempel
    • mørke høstkvelder;
    • det blir tidlig mørkt;
    • det var stummende mørkt i kjelleren;
    • jeg må gå før det blir mørkt
  2. om farge: som nærmer seg svart
    Eksempel
    • hun har mørkt hår og grønne øyne;
    • alle var kledd i mørke klær;
    • han hadde mørk dress i bryllupet;
    • det er mørke skyer på himmelen
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • gardinene har en mørk rød farge
  3. om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • hun har en mørk stemme;
    • instrumentet har en mørk klang
  4. Eksempel
    • mørke utsikter;
    • et mørkt punkt i vår historie;
    • forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
    • vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
    • brukt som adverb:
      • det ser mørkt ut for henne;
      • de så mørkt på situasjonen
  5. Eksempel
    • den mørke middelalderen

Faste uttrykk

  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
Artikkelside

nittiårig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som varer eller har vart i 90 år;
    Eksempel
    • gjennom et nittiårig liv;
    • den yngste vinneren i konkurransens 90-årige historie
  2. som er 90 år gammel;
    Eksempel
    • en nittiårig nabo;
    • han lovet sin 90-årige tante én ting
Artikkelside

langdryg

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • et langdrygt arbeid;
  • en langdryg historie
Artikkelside

middelalderhistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

historisk framstilling av middelalderen;
jamfør historie (2)
Artikkelside

middelalder

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Mittelalter

Betydning og bruk

  1. i europeisk historie: tiden mellom antikken og moderne tid, ca. år 500–1500

Faste uttrykk

  • nordisk middelalder
    tiden fra ca. år 1000 til reformasjonen
Artikkelside

Nynorskordboka 129 oppslagsord

kapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, av latin capitulum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapitel

Tyding og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
    Døme
    • kome til siste kapittel i boka;
    • boka er delt inn i kapittel;
    • ho las dei fem første kapitla
  2. i overført tyding: del av ei utvikling, forhold, livsløp eller liknande
    Døme
    • eit avslutta kapittel i livet
  3. munkane eller prestane i eit kloster eller ei kyrkje;
    styre for ein kyrkjeleg orden

Faste uttrykk

  • eit avslutta/tilbakelagt kapittel
    noko ein har gjort seg ferdig med
    • minna var eit avslutta kapittel;
    • å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
  • eit kapittel for seg
    noko heilt spesielt
    • feiringa var eit kapittel for seg
  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
  • eit sørgjeleg kapittel
    ei tragisk historie frå byrjing til slutt
    • avisa kalla reforma eit sorgens kapittel
Artikkelside

nittiårig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i 90 år;
    Døme
    • gjennom eit nittiårig liv;
    • den yngste vinnaren i konkurransens 90-årige historie
  2. som er 90 år gammal;
    Døme
    • ein nittiårig nabo;
    • han lova si 90-årige tante éin ting
Artikkelside

mellomalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i europeisk historie: tid mellom antikken og moderne tid, om lag år 500–1500
  2. periode i geologisk tidsrekning (252 til 66 millionar år tilbake i tid) som omfattar periodane trias, jura (2 og krit (3;

Faste uttrykk

  • nordisk mellomalder
    tidsrom frå om lag år 1000 til reformasjonen
Artikkelside

mellomalderhistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

historisk framstilling av mellomalderen;
jamfør historie (2)
Artikkelside

morosam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som morar;
    lystig, artig, løyen, lattervekkjande, underhaldande
    Døme
    • ei morosam historie;
    • ei morosam bok;
    • morosame folk;
    • kva er det som er så morosamt med det?
    • det er morosamt å segle;
    • ha det morosamt
  2. Døme
    • det kunne vere morosamt å vite …
  3. Døme
    • det var morosamt å treffe deg!
Artikkelside

hop

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hópr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein stor hop med folk var samla der;
    • skilje seg ut frå hopen;
    • den store hopen

Faste uttrykk

  • alle i hop
    alle saman
    • vi gjekk tidleg heim alle i hop
  • i hop
    i saman, i lag
    • sanke noko i hop;
    • sige i hop;
    • koke i hop ei historie;
    • berre så vidt henge i hop;
    • det bar i hop med dei;
    • eige noko i hop;
    • slå seg i hop
Artikkelside

i hop

Tyding og bruk

i saman, i lag;
Sjå: hop
Døme
  • sanke noko i hop;
  • sige i hop;
  • koke i hop ei historie;
  • berre så vidt henge i hop;
  • det bar i hop med dei;
  • eige noko i hop;
  • slå seg i hop
Artikkelside

norrønlinje, norrønline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: gymnaslinje med vekt på mellom anna norrønt språk og norsk historie
Artikkelside

notidshistorie, nåtidshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

moderne historie;
Artikkelside

noregshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. historie (2) som særleg gjeld Noreg
    Døme
    • kjende namn i noregshistoria
Artikkelside
Side 2 av 18