Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

emeritus

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

person avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emerita

Faste uttrykk

  • professor emeritus
    pensjonert professor
Artikkelside

gradsstruktur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte som et system av rang eller grad (1, 2) er ordnet på, særlig om akademisk grad
Eksempel
  • ny gradsstruktur og et felles karaktersystem
Artikkelside

bachelorprogram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

studieprogram på lavere akademisk nivå som leder til bachelorgrad
Eksempel
  • bachelorprogrammet i sosiologi;
  • treårig bachelorprogram
Artikkelside

bachelorstudium

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lavere akademisk studium som leder til bachelorgrad
  2. studieprogram på laveste akademiske nivå
    Eksempel
    • andreårsstudent på et bachelorstudium i historie
Artikkelside

bachelorgrad

substantiv hankjønn

Opphav

av bachelor

Betydning og bruk

lavere akademisk grad (1, 2) ved universiteter og høgskoler
Eksempel
  • bachelorgrad i nordisk
Artikkelside

selvproletarisering, sjølproletarisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gjøre seg til proletar ved å forlate et akademisk, borgerlig miljø og gå ut i manuelt arbeid
Artikkelside

prøveforelesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forelesning holdt som prøve av en kandidat til en akademisk grad
Artikkelside

cand.

forkorting

Uttale

kann; kand

Opphav

forkorting for latin candidata eller candidatus ‘søker, kandidat’, av candida ‘hvit’ (søkere til romerske embeter var kledd i hvitt)

Betydning og bruk

første del av en akademisk tittel, der siste del oftest viser fagområde;
jamfør kandidat (2)
Artikkelside

borgerbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. dokument som gir en utlending statsborgerskap
  2. dokument som viser at en er akademisk borger
Artikkelside

borger

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘bymann’; av borg (1

Betydning og bruk

  1. person med borgerrett i et land;
  2. om eldre forhold: innbygger i en by
  3. i nyere tid: person som hører til en bestemt sosial klasse ut fra ytre kjennetegn som yrke, posisjon eller idémessig forankring

Faste uttrykk

  • akademisk borger
    person som er immatrikulert
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

emerita

substantiv hokjønn

Uttale

emeˊrita

Opphav

av latin emerita ‘uttent’; samanheng med meritt

Tyding og bruk

kvinne avgått frå høgare (akademisk eller geistleg) stilling;
jamfør emeritus

Faste uttrykk

  • professor emerita
    pensjonert kvinneleg professor
Artikkelside

emeritus

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttent’; samanheng med meritt

Tyding og bruk

person avgått frå høgare (akademisk eller geistleg) stilling;
jamfør emerita

Faste uttrykk

  • professor emeritus
    pensjonert professor
Artikkelside

gradsstruktur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte som eit system av rang eller grad (1, 2) er ordna på, særleg om akademisk grad
Døme
  • innføre ny gradsstruktur ved universitet og høgskular
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

bane 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå mellomtysk , av bane ‘veg, lysning’

Tyding og bruk

  1. veg, linje (7), strekning som er lagt for å kome fram, særleg om trafikk
    Døme
    • bilen skjena over i feil bane;
    • ha fri bane
  2. Døme
    • sende varer med bana
  3. linje (7) eller lei som ei rørsle går i
    Døme
    • månen går i bane rundt jorda;
    • ei ballistisk bane
  4. i overført tyding: veg eller lei å følgje i tankane
    Døme
    • tenkje i faste baner
  5. livsveg, karriere (1)
    Døme
    • velje ei akademisk bane i livet;
    • hamne på den kriminelle bana
  6. oppmerkt (del av) idrettsplass;
    særleg oppmerkte spor (1, 1) som utøvaren skal halde seg i
    Døme
    • publikum storma bana etter fotballkampen;
    • skøyteløparen trekte indre bane
  7. del av eit dekk (2) som ligg mot vegen
    Døme
    • mønsteret i bana var nedslite
  8. om papir, tapet og liknande: det stykket av ein rull som når frå tak til golv
    Døme
    • vi treng 20 baner for å tapetsere stova
  9. flate på ymse slag reiskapar
    Døme
    • bana på hamaren er sliten

Faste uttrykk

  • bringe på bane
    nemne (noko), ta opp (eit emne)
  • i lange baner
    i større mengder
  • på bana
    med der noko går føre seg
    • politikarar kom på bana og protesterte
Artikkelside

bachelorstudium

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lågare akademisk studium som leier til bachelorgrad
  2. studieprogram på lågaste akademiske nivå ved universitet eller høgskule
    Døme
    • søkje seg inn på eit bachelorstudium i marin bioteknologi
Artikkelside

bachelorprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

studieprogram på lågare akademisk nivå som leier til bachelorgrad
Døme
  • bachelorprogrammet i engelsk;
  • treårig bachelorprogram
Artikkelside

bachelorgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av bachelor

Tyding og bruk

lågare akademisk grad (1, 2) ved universitet og høgskular
Artikkelside

æresdoktor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har fått doktorgrad og doktortittel av eit universitet som ei særskilt heidring, uavhengig av vanleg akademisk kvalifisering
Artikkelside

stud.

forkorting

Opphav

av latin studiosa (f) eller studiosus (m) ‘student’

Tyding og bruk

første del av ein akademisk tittel som fortel at innehavaren studerer eit fag;
jamfør cand.
Artikkelside
Side 2 av 3