Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
63 treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
ør
1
I
,
øyr
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyrr
, av
aur
Betydning og bruk
tange
eller
banke av sand
eller
grus, særlig ved elveos
Artikkelside
øre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
øre
(
2
II)
Betydning og bruk
myntenhet brukt i Danmark verdt 1/100 krone
;
tidligere brukt i Norge og Sverige
Eksempel
en to
øre
, en fem
øre
, mange ti
ører
, to femti
ører
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyrir
,
flertall
aurar
;
fra
latin
aureus
‘gullmynt’, av
aurum
‘gull’
Betydning og bruk
skandinavisk mynt(enhet), =
¹⁄₁₀₀
krone
Eksempel
det er ikke verdt to, fem
øre
–
ingenting
;
ikke en
eller
et
øre
–
ingenting
;
en krone og femti
øre
om
eldre
forhold
: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25
g
, verdt
⅛
mark
om
eldre
forhold
, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (
eller
tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie
Faste uttrykk
på øret
(stemme) nøyaktig
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en skal høre mye før
ørene
faller av!
–
brukt for å uttrykke sterk forundring
eller
ergrelse
fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
Eksempel
vaske seg i
ørene
;
ha voks i
ørene
;
få dotter i
ørene
øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
låne en
øre
–
lytte til en
;
ikke tro sine egne
ører
;
tale for døve
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans
;
jamfør
musikkøre, språkøre
Eksempel
ha
øre
for musikk, for god språkføring
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
gå inn det ene øret og ut av det andre
blir glemt like fort som en hører det
ha skarpe ører
ha god hørsel
ha øre for
ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
i gjeld til opp over ørene
med svært stor gjeld
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke være tørr bak ørene
(
egentlig
om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
ikke ørens lyd å få
mye støy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
å få høre, få greie på (noe)
med et halvt øre
(lytte) uten å høre skikkelig etter
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
spisse ørene
høre godt etter
tute ørene fulle med
stadig ta opp igjen
eller
mase (på noen) (om noe)
vende det døve øret til
ikke ville høre
være lutter øre
lytte velvillig
Artikkelside
propp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
plugg, tapp, tampong
Eksempel
sette en
propp
i et hull
;
ha
propper
i ørene
som etterledd i ord som
blodpropp
tykkfallen, stuttvokst person, særlig gutt
Eksempel
en tykk, liten
propp
som etterledd i ord som
hissigpropp
brukt som forsterkende førsteledd som gjør etterleddet mer intenst
;
i ord som
proppfull
og
proppmett
Artikkelside
lue
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tilnavn
lúfa
‘tett, kraftig hår’
Betydning og bruk
hodeplagg av mykt materiale uten brem, med
eller
uten skygge
;
hue
(
1
I)
som etterledd i ord som
skyggelue
strikkelue
uniformslue
Faste uttrykk
stå med lua i hånden
være tilbakeholden; være i en situasjon der en ikke kan kreve noe
trekke lua nedover ørene
ikke ville ta imot impulser utenfra
;
jamfør
nisselue
Artikkelside
preke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
prédika
,
fra
latin
praedicare
‘utrope, utsi, forkynne’
;
av
predike
Betydning og bruk
holde
preken
(1)
;
forkynne
Eksempel
presten prekte over søndagens tekst
formane til
;
propagandere for
;
agitere
Eksempel
preke
avholdssak
;
preke
noen ørene fulle av noe
prate, snakke sammen
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
piping
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lyd som kommer fra noen eller noe som
piper
(
2
II)
Eksempel
overdøve taleren med roping og piping
;
hun er plaget med piping i ørene
Artikkelside
pipe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
Betydning og bruk
lage en høy, tynn lyd
Eksempel
musa
piper
;
stormen pep
;
kulene pep rundt ørene
brukt som adjektiv:
lage en pipende lyd
;
stemmen er pipende
Faste uttrykk
pipe ut
utsette for piping som tegn på misnøye
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100