Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

voll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫllr ‘gresslette’

Betydning og bruk

jordstykke med jevn og fast gressbunn, gresslette
Eksempel
  • gressvoll, kirkevoll, leikarvoll, setervoll;
  • det anget av høyet på vollen;
  • pløye voll til åker

voll 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk wal ‘demning’; fra latin vallum ‘forskansning’

Betydning og bruk

lang forhøyning av jord eller murverk, bygd opp som forskansning i festningsverk eller med tanke på landskapsregulering
Eksempel
  • festningsvoll, jordvoll;
  • en gammel festning omgitt av voller og graver

kai

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kaai, fra fransk quai; opprinnelig fra keltisk ‘sandbanke, voll’

Betydning og bruk

byggverk av tre eller betong for lasting og lossing av fartøy;
Eksempel
  • skipet lå ved kai;
  • klappe til kai;
  • vi la til ved kaia

molo

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; beslektet med latin moles ‘masse’

Betydning og bruk

byggverk eller voll i en havn, bygd for å beskytte mot bølgene;

jordvoll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

voll av jord og stein som skjerming langsmed en vei, elv eller lignende

intervall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av inter- og vallum ‘voll’; jamfør inter-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • riene kom med korte intervaller
  2. avgrenset del eller område
    Eksempel
    • måle energifordelingen i intervallet 40–4000 V
  3. høydeforskjell mellom to toner
    Eksempel
    • intervallet mellom e og f er en halv tone

vollhøy

substantiv intetkjønn

Opphav

av voll (1

Betydning og bruk

høy fra gammel eng;
fint, smått høy

vollgrav

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av voll (2

Betydning og bruk

grav (1 med vann rundt en festning eller et slott

skyttergrav

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gang eller grøft med voll eller brystvern brukt som dekning under stillingskrig

Faste uttrykk

  • gå i skyttergravene
    i overført betydning: innta fastlåste standpunkter

setervoll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

inngjerdet voll ved en seter

Nynorskordboka 20 oppslagsord

voll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫllr ‘grasslette’

Tyding og bruk

  1. jordstykke med jamn og fast grassvor;
    engslette, slåttemark
    Døme
    • det anga av høyet på vollen;
    • pløye vollpløye eng til åker
  2. grasmark som ikkje har vore åker (på lang tid)
  3. grasvaksen mark kring hus
    Døme
    • leikarvoll;
    • setervoll

voll 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk wal ‘demning’; frå latin vallum ‘forskansing’

Tyding og bruk

rygg av tettpakka lausmassar eller murverk, bygd opp som forskansing i forsvarsverk eller med tanke på landskapsregulering
Døme
  • festningsvoll;
  • jordvoll

volle 3

volla

verb

Opphav

av voll (1

Tyding og bruk

breie, spreie, leggje, strekkje ut over marka til tørking eller bleiking
Døme
  • volle høy;
  • volle ei not;
  • volle torv

botn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt botn

Tyding og bruk

  1. underside, underdel i eit kar eller ein annan innhol ting
    Døme
    • botnen i ei tønne;
    • ein kjel med tjukk botn
  2. inste ende av ein innhol ting eller eit holrom;
    inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
    Døme
    • sjå botnen i brønnen
  3. grunn under vatn (i sjø og liknande);
    fast grunn til dømes under eit gjørmelag
    Døme
    • det er leire i botnen under matjorda
    • i overført tyding: lågmål
      • no må vi ha nådd botnen
    • i overført tyding: det djupaste, inste av noko
      • på botnen av sjela;
      • på botnen av trassen låg ein tvil
  4. grunn(voll);
    Døme
    • byggje på ustø botn;
    • ein kjole med raude roser på kvit botn
  5. fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar;

Faste uttrykk

  • dobbel botn
    overført tyding: dobbel meining
  • frå botnen av
    frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
    • lage mat frå botnen av
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • ikkje vere botn i nokon
    aldri bli mett
    • det er ikkje botn i henne
  • til botnar/botns
    til full klarleik, heilt inn;
    fullt ut

kai

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kaai, frå fransk quai; opphavleg frå keltisk ‘sandbanke, voll’

Tyding og bruk

byggverk av tre eller betong for lasting og lossing av fartøy;
Døme
  • skipet låg ved kai;
  • klappe til kaia;
  • dei la til ved kaia

molo

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; samanheng med latin moles ‘masse’

Tyding og bruk

byggverk eller voll i ei hamn til vern mot bårene;

grasvaksen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein grasvaksen voll

jordvoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

voll av jord og stein som skjerming langsmed ein veg, ei elv eller liknande

intervall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av inter- og vallum ‘voll’; jamfør inter-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • filmutstyr som tek bilete med faste intervall
  2. avgrensa del eller område
    Døme
    • intervallet mellom 0 °C og –10 °C
  3. avstand i tonehøgd mellom to tonar
    Døme
    • ein oktav er eit intervall på åtte tonar

grasgrodd

adjektiv

Tyding og bruk

tilvaksen med gras
Døme
  • ein grasgrodd voll