Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
vitende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
vitend
‘medvit, kunnskap’
;
av
vite
Tyding og bruk
det at ein veit, har kjennskap til noko
Døme
med vitende og vilje
Faste uttrykk
med mitt vitende
så langt eg veit
Artikkelside
mala fide
adverb
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
i vond tru, mot betre vitende
;
motsett
bona fide
Artikkelside
kløft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
kløyve
Tyding og bruk
stad, vinkel der noko kløyver, deler seg
;
klov
(1)
Døme
ei kløft i trestamma
synleg fordjuping i eller mellom kroppsdelar
Døme
ha kløft i haka
;
kløfta mellom brysta
rivne, skore i terrenget
;
skar
(
2
II
, 2)
Døme
elva fossa djupt nede i ei kløft
;
følgje ei kløft mellom fjella
;
ei kløft i bergveggen
i overført tyding: avstand eller skilje mellom to eller fleire grupper
Døme
kløfta
mellom fattige og rike land
;
ei kløft mellom tru og vitende
som etterledd i ord som
generasjonskløft
del av lauk
;
fedd
(2)
Døme
to kløfter kvitlauk
Artikkelside
med mitt vitende
Tyding og bruk
så langt eg veit
;
Sjå:
vitende
Artikkelside
med forsett
Tyding og bruk
med
vitende
og vilje
;
Sjå:
forsett
Døme
handle med forsett
;
gjere brotsverk med forsett
Artikkelside
vilje
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vili
;
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
evne til medviten gjerning og/eller åtferd
Døme
ha sterk, veik vilje
;
viljen til å overleve
i
idrett
:
siste runden gjekk berre på viljen
påbod
,
krav
(
1
I)
;
ynske
(
1
I)
,
lyst
,
hug
(
1
I)
Døme
gjere mot Guds vilje
;
få viljen sin
–
få det som ein vil
;
gjere til viljes
–
føye (nokon)
;
setje viljen sin igjennom
;
arvingane var spente på siste viljen hans
–
dvs testamentet
forsett
(
1
I)
,
føremål
;
overlegg
Døme
gjere noko med (vitende og) vilje
det å vere villig
Døme
innsatsvilje
;
offervilje
;
ha vilje til samarbeid
;
det er ikkje evna, men viljen det skortar på
Artikkelside
forsett
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
opphavleg
med
tyding
‘noko som ein set seg føre’
Tyding og bruk
noko ein tenkjer å gjere
;
føremål
(1)
, plan
Døme
gje opp forsettet sitt
i jus: det at ein tiltala har vore klar over konsekvensane av handlingane sine
;
til skilnad frå
aktløyse
Faste uttrykk
med forsett
med
vitende
og vilje
handle med forsett
;
gjere brotsverk med forsett
Artikkelside