Avansert søk

60 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

verdig

adjektiv

Opphav

norrønt verðugr; av verdt

Betydning og bruk

  1. god nok (for)
    Eksempel
    • en verdig vinner;
    • en verdig arvtaker;
    • være tilliten verdig;
    • være, bli funnet verdig til noe
  2. Eksempel
    • sette opp et verdig ansikt

verdige

verb

Opphav

etter lavtysk; av verdig

Betydning og bruk

nedlate seg til å la bli til del
Eksempel
  • hun verdiget ham ikke et svar

menneskeverdig

adjektiv

Betydning og bruk

verdig eller god nok for mennesker;
Eksempel
  • et menneskeverdig liv

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig

majestetisk

adjektiv

Betydning og bruk

kongelig, verdig, storslått
Eksempel
  • en majestetisk holdning

keiserlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til eller gjelder en keiser
  2. verdig en keiser;
    storslått

guru

substantiv hankjønn

Opphav

fra hindi; opprinnelig sanskrit ‘tung, verdig’

Betydning og bruk

  1. i indiske religioner og vestlige yogabevegelser: person som har nådd den høyeste åndelige innsikt, og som derfor er i stand til å lede andre
  2. lederfigur
    Eksempel
    • en guru for den renskårne og puristiske funkisarkitekturen

gravitetisk

adjektiv

Betydning og bruk

høytidelig, stiv, verdig;
jamfør gravitet
Eksempel
  • spasere med gravitetisk mine

gravitet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gravis ‘tung’

Betydning og bruk

altfor høytidelig og verdig oppførsel

grandezza

substantiv hankjønn

Uttale

grandesˊsa

Opphav

fra spansk og italiensk

Betydning og bruk

verdig og stolt framferd

Nynorskordboka 26 oppslagsord

verdig

adjektiv

Opphav

norrønt verðugr; av verd (4

Tyding og bruk

  1. god, gjæv nok (til)
    Døme
    • ein verdig vinnar;
    • vere tilliten verdig;
    • vere verdig til noko;
    • bli funnen verdig til noko
  2. Døme
    • setje opp eit verdig andlet
    • høveleg og roleg
      • ei verdig framferd

menneskeverdig

adjektiv

Tyding og bruk

verdig eller god nok for menneske;
Døme
  • eit menneskeverdig liv

spansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld Spania og spanjolar
    Døme
    • det spanske flagget;
    • spansk språk
  2. Døme
    • gå der så spansk som ein greve

Faste uttrykk

  • spansk fluge
    • art av plasterbiller;
      Lytta vesicatoria
    • ekstrakt av spansk fluge (1) brukt i folkemedisinen
  • spansk kappe
    gammal straffereiskap
  • spansk pepar
    paprika
  • spansk vegg
    lett (og flyttbar) vegg som ikkje når opp til taket
  • spanske ryttarar
    lett hinder som snøgt kan setjast opp til vegsperringar og liknande
  • ta ein spansk ein
    gjere noko som er litt på kanten;
    bløffe

myndig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Tyding og bruk

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Døme
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Døme
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd

majestetisk

adjektiv

Tyding og bruk

kongeleg, verdig, storfelt
Døme
  • eit majestetisk landskap

eldreomsorg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei verdig eldreomsorg;
  • kommunen ynskte ei styrking av eldreomsorga

keisarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller gjeld ein keisar
  2. verdig ein keisar;

høgtideleg, høgtidleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er merkt av høgtid;
    Døme
    • eit høgtideleg høve;
    • den høgtideleg opninga av Stortinget
  2. Døme
    • ei høgtideleg mine;
    • skape ei mindre høgtideleg stemning
  3. bindande, heilag
    Døme
    • kome med ein høgtideleg lovnad
    • brukt som adverb
      • love høgtideleg

Faste uttrykk

  • ta seg sjølv høgtideleg
    vere ute av stand til å le av seg sjølv

gå an

Tyding og bruk

vere mogleg, akseptabel eller tillaten;
Sjå:
Døme
  • det må gå an å be om ein verdig debatt

grandezza

substantiv hankjønn

Uttale

grandesˊsa

Opphav

frå spansk og italiensk

Tyding og bruk

verdig og stolt framferd