Artikkelside

Bokmålsordboka

verdige

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å verdigeverdigerverdigahar verdigaverdig!
verdigethar verdiget
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
verdiga + substantivverdiga + substantivden/det verdiga + substantivverdiga + substantivverdigende
verdiget + substantivverdiget + substantivden/det verdigede + substantivverdigede + substantiv
den/det verdigete + substantivverdigete + substantiv

Opphav

etter lavtysk; av verdig

Betydning og bruk

nedlate seg til å la bli til del
Eksempel
  • hun verdiget ham ikke et svar