Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

venninne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinnelig venn
Eksempel
  • barndomsvenninne, skolevenninne;
  • være venninner;
  • gå ut med en venninne

klengete, klenget

adjektiv

Betydning og bruk

som klenger seg til en;
Eksempel
  • en klengete og plagsom venninne

-inne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -inna; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt i betegnelser for en kvinne med høy rang;
    i ord som grevinne og keiserinne
  2. suffiks brukt i betegnelse for kvinne ut fra egenskap;
  3. suffiks brukt i betegnelse for kvinne ut fra yrke;
  4. suffiks brukt i betegnelse for hunndyr;
    i ord som løvinne

hetære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk hetaira ‘kamerat, venninne’

Betydning og bruk

prostituert, ofte kultivert, kvinne i det gamle Aten

babyshower

substantiv hankjønn

Uttale

beiˊbisjaover; bæiˊbisjaover

Opphav

av engelsk baby shower

Betydning og bruk

gavedryss for noen som venter barn
Eksempel
  • arrangere babyshower for en god venninne

bestevenninne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

svært god og nær venninne
Eksempel
  • være bestevenninner

barndomsvenninne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

venninne en hadde i barndomstiden
Eksempel
  • hun er en barndomsvenninne av meg

Nynorskordboka 2 oppslagsord

veninne, venninne

substantiv hokjønn

Opphav

av ven (1

Tyding og bruk

kvinneleg ven
Døme
  • gå ut med ei veninne

bortanfor, bortafor

preposisjon

Tyding og bruk

på den andre sida (av);
lenger bort enn
Døme
  • bortanfor berget;
  • eg hadde ei venninne tre hus bortanfor