Nynorskordboka
veninne, venninne
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei veninne | veninna | veninner | veninnene |
| ei venninne | venninna | venninner | venninnene |
Opphav
av ven (1Tyding og bruk
kvinneleg ven
Døme
- vere på besøk hos ei veninne;
- dei er veninner