Bokmålsordboka
klengete, klenget
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| klenget | klenget | klengete | klengete |
| klengete | klengete | ||
Betydning og bruk
som klenger seg til en;
Eksempel
- en klengete og plagsom venninne
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| klenget | klenget | klengete | klengete |
| klengete | klengete | ||