Bokmålsordboka
hetære
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hetære | hetæren | hetærer | hetærene |
hunkjønn | ei/en hetære | hetæra |
Opphav
av gresk hetaira ‘kamerat, venninne’Betydning og bruk
prostituert, ofte kultivert, kvinne i det gamle Aten