Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 36 oppslagsord

uviss

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje viss (I), såleis:
  1. Døme
    • vere uviss på seg sjølv;
    • vere uviss på kva ein skal gjere;
    • bli ståande uviss framfor døra
  2. Døme
    • stoda, framtida er uviss;
    • det er (heilt) uvisst korleis det går;
    • alt er på det uvisse;
    • gå inn i det uvisse

menneskje

substantiv hokjønn

Opphav

av eldre frisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og menneskr; samanheng med mann

Tyding og bruk

i bunden form eintal: alle menneska, menneskeslekta;
Døme
  • menneskja har ei uviss framtid

prekær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin precarius ‘på nåde, uviss, utrygg’

Tyding og bruk

svært vanskeleg;
utrygg, kritisk (3)
Døme
  • ein prekær situasjon

heke

heka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør islandsk hika ‘vere i tvil’

Tyding og bruk

vere opprådd eller i tvil;
vere uviss

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; samanheng med latter

Tyding og bruk

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Døme
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte

ikkje vite om ein skal le eller gråte

Tyding og bruk

vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon;
Sjå: gråte, le

etymologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk etymos ‘sann, verkeleg’ og -logi

Tyding og bruk

  1. grein av språkvitskapen som studerer opphavet til, utviklinga av og slektskapen mellom ord
  2. forklaring av opphavet til eit ord
    Døme
    • finne etymologien til eit ord;
    • ordet har uviss etymologi

telje på fingrane

Tyding og bruk

Sjå: finger
  1. telje ved hjelp av fingrane
  2. vege att og fram, vere uviss

i villreie om

Tyding og bruk

svært uviss på (noko);
Sjå: villreie

vere utrygg på

Tyding og bruk

vere uviss på (noko), ikkje ha tillit til (nokon);
Sjå: utrygg