Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 80 oppslagsord

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr; samanheng med tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje er til fare eller liknande;
    ikkje trugande;
    Døme
    • trygg trafikk;
    • vegen, isen er trygg;
    • trygt vêr
  2. som ikkje er utsett for fare eller liknande;
    ikkje truga;
    Døme
    • rømme til ein trygg stad;
    • det er tryggast å fare landvegen;
    • der er det trygt for ras, mus, frost;
    • vere trygg for åtak;
    • kjenne seg trygg;
    • gå, fare trygt
    • utan fare for oppseiing
      • trygge arbeidsplassar;
      • bu trygt
  3. fri for tvil;
    overtydd;
    Døme
    • vere trygg i si sak;
    • eg er trygg på det;
    • eg er ikkje trygg på den karen;
    • eg kjem, ver du trygg!
    • det seier eg trygt;
    • det kan du trygt gjeregodt, utan vidare;
    • ha eit trygt vesen, ei trygg røyst

tryggje 2, trygge 3

tryggja, trygga

verb

Opphav

norrønt tryggja

Tyding og bruk

  1. gjere trygg (2), frie for fare, sikre (1), verne
    Døme
    • tryggje vegen mot ras;
    • tryggje seg mot innbrot;
    • tryggje framtida si;
    • tryggje freden;
    • tryggje handelen
  2. setje av, skaffe, sikre (2)
    Døme
    • tryggje eigedomen for etterkomarane;
    • tryggje seg retten til noko

Faste uttrykk

  • trygge seg til
    lite på, stø seg til, trøyste seg til (noko(n))

kjenne seg ovanpå

Tyding og bruk

vere trygg eller sjølvsikker;
Sjå: ovanpå

ovanpå, ovapå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. oppe på;
    på overflata av
    Døme
    • olje flyt ovanpå vatn
  2. brukt som adverb: opp(e) i etasjen over
    Døme
    • dei budde ovanpå;
    • han går ovanpå

Faste uttrykk

  • flyte ovanpå
    klare seg fint
    • ho flyt alltid ovanpå
  • kjenne seg ovanpå
    vere trygg eller sjølvsikker
  • kome seg ovanpå
    kome seg over dei verste vanskane
  • vere ovanpå
    meistre situasjonen;
    vere bråkjekk
    • eg var ovanpå før løpet, men det vart verre etter kvart

opphaldsstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der ein held til;
Døme
  • finne ein trygg opphaldsstad

oppbevare

oppbevara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

leggje eller setje på ein trygg stad;
ta vare på;
Døme
  • oppbevare pengar heime

in salvo

adverb

Opphav

latin , av in ‘i’ og salvus ‘uskadd’

Tyding og bruk

trygg og uskadd;

kontrollinstans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

instans (3) som har ansvar for å føre tilsyn med noko
Døme
  • dei er ein viktig kontrollinstans for å sikre at maten er trygg å ete

alderdom

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av alder og -dom

Tyding og bruk

tid da ein er gammal;
høg alder
Døme
  • få ein trygg alderdom;
  • halde seg frisk i alderdomen;
  • det som i ungdom er lært, vert i alderdomen kjært

narresmokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

laus tåtesmokk utan flaske som småbarn kan suge på
Døme
  • viss barnet er uroleg, kan narresmokken gje barnet ei trygg kjensle;
  • ho låg i barnevogn og saug narresmokk