Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

trosse

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

kraftig tau, vaier eller kjetting til å fortøye, slepe eller liknande med
Døme
  • ankertrosse;
  • skipstrosse

fortøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fortøye
    Døme
    • skaden oppstod under fortøyinga av båten
  2. tau, line eller liknande som ein fortøyer med, trosse
    Døme
    • båten sleit seg frå fortøyingane

landtau

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tau til å feste eit fartøy eller eit garn i land med;

halegatt, halgatt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hale (3

Tyding og bruk

beslag av støypejern (ope ovantil) på dekk eller rekkje på eit fartøy som trosse eller liknande kan gå gjennom;
jamfør gatt (1)

kabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk kabel og fransk câble; frå latin capulum ‘reip’ av capere ‘ta’

Tyding og bruk

  1. kraftig trosse av tau eller ståltråd;
  2. leidning for elektriske eller optiske signal som er kapsla inn i eit isolerande hylster
  3. i overført tyding: (lang) klatt av avføring;
    drit, lort

Faste uttrykk

  • leggje ein kabel
    ha avføring;
    drite

varpe

varpa

verb

Opphav

norrønt varpa ‘kaste’, i tyding 1 frå lågtysk; jamfør verpe (2

Tyding og bruk

  1. forhale (1) (fartøy) med tau, trosse;
  2. Døme
    • varpe veven
  3. refleksivt, om planke: kaste (3, 12) seg, vri seg

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp, i tyding 5 frå lågtysk; av verpe (2

Tyding og bruk

  1. kast (3) med garn, not
  2. i overført tyding: heldig handel, kupp, funn (3)
    Døme
    • gjere eit verkeleg varp på salet;
    • litt av eit varp for tollarane
  3. ihopkasta dunge (1, 1)
  4. tau, trosse til å forhale fartøy med

tørn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tørn (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sveive nokre tørn
  2. omgang med tau eller trosse rundt ein påle
  3. lykkje eller snurr på tau eller trosse
    Døme
    • lina har fått tørn
  4. i uttrykk
    Døme
    • no får de jammen ta tørn

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle, gje seg

taue

taua

verb

Opphav

engelsk tow

Tyding og bruk

buksere, slepe (til dømes båt, bil) med hjelp av kabel, trosse og liknande
Døme
  • bilen vart taua bort

tau

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tog

Tyding og bruk

reip (tjukkare enn snor, men tynnare enn trosse)
Døme
  • hampetau;
  • hoppetau;
  • dra, trekkje tauom to personar el. to lag: dra i kvar sin ende av eit tau som styrkeprøve

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    barneleik: hoppe over tau som blir svinga av ein sjølv el. av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka