Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

trave 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om hest: løpe i trav
    • også om rytter: ri i trav
  2. Eksempel
    • trave i butikker

trave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trǫf nøytrum flertall eller trefr femininum flertall ‘frynser, tråder’, beslektet med I trase og trevl

Betydning og bruk

  1. stakkarslig person
    Eksempel
    • det var synd på den traven

pale 3

verb

Opphav

jamfør shetlandsk pall ‘ro sent’

Betydning og bruk

trave langsomt, småspringe

lunte 2

verb

Opphav

jamfør lavtysk lunderen ‘fordrive tiden, nøle’

Betydning og bruk

gå eller trave smått og makelig
Eksempel
  • gå og lunte

trav

substantiv intetkjønn

Opphav

av trave (2

Betydning og bruk

  1. om hester: løpesett der motsatt forbein og bakbein løftes samtidig fra bakken;
    til forskjell fra galopp og skrittgang
  2. i overført betydning: løp, springing
    Eksempel
    • barna satte i trav nedover veien

trevl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trefill, diminutiv av I trave

Betydning og bruk

  1. fille (1, 2), trådstump
    Eksempel
    • det hang trevler fra ermet
  2. fiber, for eksempel i kroppsvev og planter
    Eksempel
    • kjøtt-trevl;
    • utnytte noe til siste trevl

traver

substantiv hankjønn

Opphav

av trave (2

Betydning og bruk

  1. ivrig fotvandrer
    Eksempel
    • en gammel nordmarkstraver
  2. noe velkjent og forslitt, for eksempel vise eller vits
    Eksempel
    • det er de gamle traverne som går igjen i Ønskekonserten

trabelere

verb

Opphav

uvisst opphav, kanskje beslektet med travel

Betydning og bruk

traske, trave (fram og tilbake uten stans)

dilte

verb

Opphav

av dille (2 og dalte

Betydning og bruk

  1. trave (2, 1) smått og rolig
  2. følge uselvstendig og viljeløst etter noen;
    la seg føre med
    Eksempel
    • komme diltende etter;
    • hvorfor skal du alltid dilte etter meg?