Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 124 oppslagsord

tau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tog

Betydning og bruk

  1. reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
  2. i sammensetninger som
    Eksempel
    • hampetau, slepetau

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    barnelek og mosjonsøvelse

taue

verb

Opphav

engelsk tow

Betydning og bruk

særlig om skip og biler: dra, slepe (2, 1)
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet

rappellering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rappellere

Betydning og bruk

det å fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter

rappellere

verb

Opphav

av fransk rappeler ‘kalle tilbake’

Betydning og bruk

fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter

rappell

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av rappeler ‘kalle tilbake’

Betydning og bruk

det å fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter;
jamfør rappellere

fire 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk virer ‘dreie’

Betydning og bruk

  1. heise ned, la sige;
    Eksempel
    • fire flagget;
    • fire seg ned i et tau
  2. gi etter, slå av
    Eksempel
    • han firer aldri;
    • fire på kravene

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt

merlestikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

måte å knytte tau på;

merlespiker, merlspiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

solid nål til å spleise (1) tau med

priar

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

kort tau på et råseil, brukt til å stramme seilet

overtelne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øverste tau som forsterker kantene på fiskegarn eller not;