Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
617 treff
Bokmålsordboka
344
oppslagsord
stille
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
Betydning og bruk
stanse
(
2
II
, 2)
,
stagge
Eksempel
stille
sulten
;
stille
de verste smertene
stemme
(
3
III)
stille
blod(et)
;
Jesus stilte stormen
liste (seg), stiltre (seg)
Eksempel
stille
seg fram, inn på
;
stille
på en reinsbukk
Artikkelside
stille
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
, påvirket av
tysk
,
beslektet
med
stall
og
stå
Betydning og bruk
anbringe
,
sette
Eksempel
stille
opp en stige
;
stille
noe fra seg på bordet
;
stille
saken på hodet
;
stille
noe til disposisjon
;
stille
ut varene sine
;
stille
opp en kalkyle
;
jeg har ikke noe å
stille
opp (med) mot henne
–
ingenting jeg skulle ha sagt
;
stille
seg i spissen for noe
;
stille
seg i veien for en
;
stille
opp troppene
;
stille
seg laglig til for hogg
;
stille
(seg) som kandidat ved et valg
;
stille
en overfor et valg
;
stille
en fritt
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
være godt, dårlig (økonomisk) stilt
sette på et visst punkt, regulere, avpasse
Eksempel
stille
klokka
;
stille
forgasseren
stemme instrument
stille
fela
arte seg, ligge an
Eksempel
da
stiller
saken seg annerledes
innta det
eller
det standpunkt
stille
seg imøtekommende, uvillig
;
stille
seg skeptisk til noe
skaffe til veie
stille
mannskap, utstyr
;
stille
sikkerhet, garanti
sette opp
stille
en diagnose
sette fram
stille
et spørsmål
;
stille
betingelser
love
(
3
III)
stille
en noe i utsikt
møte, innfinne seg
stille
til start
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
stille vær, vindstille
Eksempel
i storm og
stille
;
ligge og drive i stilla
Artikkelside
stille
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er i ro
Eksempel
stille
vann har dypest grunn
–
en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig
;
nå står det helt
stille
for meg
–
jeg greier ikke å tenke klart
;
fjorden lå blikk
stille
;
sitte stiv og
stille
uten
bråk
(
2
II)
, uro
Eksempel
tie
stille
–
slutte å snakke
;
han er så
stille
og beskjeden
;
et
stille
og fredelig sted
;
det var helt
stille
i huset
;
snøen falt tett og
stille
;
gå
stille
i dørene
–
se
dør
;
gå
stille
i trappa
;
leve
stille
og rolig
;
politiet har hatt en
stille
helg
taus
(
2
II)
stille
bønn
;
være
stille
og fortenkt
Faste uttrykk
den stille uke
uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
i det stille
i all hemmelighet
stille interessent
sleeping partner
stille mobilisering
mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside
stille
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stille
(
5
V)
(
2
)
Betydning og bruk
i
norsk
folkemusikk: måte å stemme fele på
Eksempel
fele
stille
;
slåtten går på et spesielt
stille
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
stille
(
2
II)
Eksempel
ligge, sitte
still
;
det var helt stilt ute
;
fare stilt
Artikkelside
brukelighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
brukelig
(1)
Eksempel
stille krav til brukelighet
Artikkelside
oppstilling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
stille
(
5
V
, 1)
opp
Eksempel
først var det oppstilling utenfor, så kunne vi gå inn
noe som er stilt opp
Eksempel
en imponerende oppstilling av veteranbiler
orden eller måte som noe er stilt opp på
Eksempel
en klar og oversiktlig
oppstilling
;
en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer
Faste uttrykk
ta oppstilling
stille seg opp (for å se
eller
vente på noe)
politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene
Artikkelside
oppstilt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
stille
(
4
IV)
Betydning og bruk
som er
eller
har stilt opp
Eksempel
soldatene stod
oppstilt
på geledd
om fele: som har basstreng som er stemt i a (i stedet for g)
;
jamfør
nedstilt
Eksempel
spille en slått på
oppstilt
bass
Artikkelside
ta oppstilling
Betydning og bruk
stille seg opp (for å se
eller
vente på noe)
;
Se:
oppstilling
Eksempel
politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene
Artikkelside
Nynorskordboka
273
oppslagsord
stille
4
IV
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilla
;
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stanse
(
2
II)
,
stemme
(
3
III
, 1)
,
stogge
Døme
stille blod
;
stille svolten
;
stille krøtera
–
gje krøtera mat
dempe
,
lindre
stille smertene
refleksivt
:
stormen stillest
–
stormen spaknar
gå varsamt, liste (seg)
Døme
stille seg fram, innpå
;
stille seg over golvet
;
stille seg innpå nokon
setje på eit visst punkt
;
justere
,
regulere
Døme
stille klokka
;
stille forgassaren
stemme eit instrument
stille fela
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere, setje (på ein viss stad
eller
måte)
;
stelle
(
2
II
, 5)
Døme
stille noko frå seg på bordet
;
stille saka på hovudet
;
stille noko til rådvelde
;
stille ein fritt
;
stille opp troppane
;
stille opp eit reknestykke
;
eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne
–
eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne
;
stille ut varene sine
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
stelle
(
2
II
, 5)
Døme
stille (seg) som kandidat
;
stille seg i brodden for noko
;
stille seg i vegen for noko
;
stille seg opp ved muren
;
stille seg lagleg til for hogg
;
stille seg tvilande til noko
;
stille ein fritt
;
stille til start, til val
leggje fram
;
(forme ut og) setje opp
;
stelle
(
2
II
, 5)
Døme
stille mannskap, garanti, utstyr
;
stille ein diagnose
;
stille liste
setje fram
stille eit spørsmål
;
stille krav
arte seg
da stiller saka seg annleis
i
perfektum partisipp
:
vere godt, dårleg stilt økonomisk
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stilt vêr
;
vindstille
Døme
i storm og stille
;
båten låg og dreiv i stilla
det at det ikkje er bråk
;
ro
(
1
I)
,
togn
Døme
nyte stilla om kvelden
;
bryte stilla
Artikkelside
stille
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reiskap til å
stille
(
4
IV
, 3)
noko med
Døme
stillet på ei fele
i
overført tyding
: visst huglag
i dag er ho på rette stillet
skothald
Døme
kome på stille
Artikkelside
stille
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
truleg
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
still
(
2
II)
båten låg stille
;
ute var det stille
;
ei stille stund
;
politiet melder om ei stille helg
;
vere stille og smålåten
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
kvilande,
roleg
Døme
sitje stiv og still
;
fjorden låg stavande still
–
blikstill
;
no står det heilt stilt for meg
–
no greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
i
superlativ
:
stillaste vatnet har djupaste grunnen
–
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
utan bråk, larm, uro
;
lydlaus
Døme
elva rann still
el.
stilt
;
ein still og fredeleg stad
;
gå stilt i trappa
;
det var heilt stilt i huset
blyg
han er så still og smålåten
tagal
ho er så still og alvorleg
;
teie still
el.
stilt
–
slutte å snakke
;
still bøn
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre gledesteikn var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
i det stille
i løynd
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
Artikkelside
oppstilling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stille
(
5
V
, 1)
opp
Døme
først var det oppstilling utanfor
noko som er oppstilt
Døme
ei imponerande
oppstilling
av veteranbilar
måte noko er stilt opp på
;
orden
Døme
ei alfabetisk oppstilling
;
turnarar i stram
oppstilling
Faste uttrykk
ta oppstilling
stille seg opp (for å sjå eller vente på noko)
både politi og ambulanse har teke oppstilling rundt konsertområdet
Artikkelside
oppstilt
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
om fele: som har basstreng som er stemd i a (mot vanleg i g)
;
jamfør
nedstilt
Døme
spele ein slått på oppstilt bass
Artikkelside
oppsats
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
stor skål med frukt
eller
høg vase med blomstrar brukt til borddekorasjon
stativ med kryddersaker
innretning til å stille inn høgdevinkelen for eit større skytevåpen med
forelda: kort artikkel
;
jamfør
oppsett
(
1
I
, 3)
Artikkelside
ta oppstilling
Tyding og bruk
stille seg opp (for å sjå eller vente på noko)
;
Sjå:
oppstilling
Døme
både politi og ambulanse har teke oppstilling rundt konsertområdet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 35
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100