Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

spon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spánn

Betydning og bruk

  1. flis av tre eller annet materiale
    Eksempel
    • høvelspon, sagspon, metallspon
  2. treskive til taktekking
    Eksempel
    • takspon

os 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt spánósa ‘nygjort’, opprinnelig ‘som lukter av spon’

Betydning og bruk

  1. ubehagelig dunst;
    damp fra noe som blir stekt, eller som er varmt eller kokende
    Eksempel
    • osen fra kjøkkenet forpestet hele huset
      • som etterledd i ord som
      • matos
  2. sotaktig røyk fra lampe, lys eller lignende
      • som etterledd i ord som
      • kullos

kutterspon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spon fra maskinhøvling av trelast;
jamfør kutterflis

høvelspon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spon etter høvling

flisetak, flistak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hustak tekket med spon (2)

flis 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flís

Betydning og bruk

  1. lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noe, særlig av tre;
    Eksempel
    • være tynn som en flis;
    • få en flis i fingeren
  2. i overført betydning: tynn person

Faste uttrykk

  • snu på flisa
    prøve en ny framgangsmåte

spontak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tak tekt med spon (2)

sponplate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av spon

Betydning og bruk

plate limt sammen av opphøvlet og malt trevirke

nør

substantiv hankjønn

Opphav

av nøre

Betydning og bruk

hop med spon, småved eller lignende til å nøre opp med

filspon

substantiv hankjønn

Opphav

av fil (1

Betydning og bruk

spon (1) etter filing

Nynorskordboka 15 oppslagsord

spon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spánn, spónn; samanheng med spade (1

Tyding og bruk

  1. flis, spøne som er skoren or tre eller anna materiale
    Døme
    • høvelspon;
    • jernspon;
    • det låg ein dunge spon under høvelbenken
  2. treskive til taktekking
    Døme
    • takspon
  3. treskei

os 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt spánósa ‘nygjord’, opphavleg ‘som luktar av spon’

Tyding og bruk

  1. ubehageleg dunst;
    damp frå noko som blir steikt, eller som er varmt eller kokande
    Døme
    • os frå kjøkenet
      • som etterledd i ord som
      • matos
  2. tett og kvelande røyk frå lampar, lys eller liknande
      • som etterledd i ord som
      • kolos

kutterspon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spon frå maskinhøvling av trelast;
jamfør kutterflis

kaure 2

kaura

verb

Opphav

av kaure (1

Tyding og bruk

  1. skjere spon, spikke fliser til kveike
    Døme
    • kaure av veden
  2. Døme
    • mosen kaurar seg;
    • det kaurar på vassyta

kaure 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kåre (1

Tyding og bruk

  1. (høvel)spon;
  2. kile, lapp av tøy eller lêr

høvelspon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spon etter høvling

tveit 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þveitr ‘hogg’

Tyding og bruk

  1. òg brukt kollektivt:
    Døme
    • hogge så tveiten står
  2. vrang person

spøne 2

spøna

verb

Opphav

kanskje samanheng med spon og spane (1

Tyding og bruk

  1. sparke i marka;
    Døme
    • spøne opp marka
  2. springe snøgt
    Døme
    • spøne i veg
  3. arbeide hardt;
    klemme på

spøne 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spon i tyding 2 av II spøne

Tyding og bruk

  1. far (2, merke etter spøning

spontak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk