Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

snø 2

verb

Opphav

norrønt snjóva

Betydning og bruk

falle i form av snø
Eksempel
  • det snødde tett og jevnt

Faste uttrykk

  • snø inne
    bli isolert av sterkt snøfall
  • snø ned
    bli dekket av snø
Artikkelside

snøre 2

verb

Opphav

av snor

Betydning og bruk

trekke sammen, lukke (ved hjelp av snor)
Eksempel
  • halsen, brystet snørte seg sammen – av for eksempel angst, tørst;
  • nettet snører seg sammen om de skyldige;
  • snøre sekken og gå;
  • snøre støvlene sine

Faste uttrykk

  • snøre igjen
    lukke
  • snøre opp
    åpne
  • snøre seg inn
    om eldre forhold: bruke snøreliv
Artikkelside

at 1

subjunksjon

Opphav

norrønt at, trolig av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
    Eksempel
    • hun sier at det snør;
    • mange mener at levestandarden er høy nok;
    • presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet;
    • han beklager seg over at prisene er så høye
  2. innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Eksempel
    • det at hun kom for sent, var veldig irriterende;
    • det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende;
    • politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
  3. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er trist at hun ikke kan komme i morgen;
    • det viste seg at løven hadde rømt
  4. innleder en sammenligningssetning etter enn (1 eller som
    Eksempel
    • laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem;
    • det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil;
    • de oppfattet det som at forelesningen var slutt
  5. innleder en leddsetning som uttrykker følge;
    Eksempel
    • hun ble så glad at hun danset;
    • det gikk så fort at det kilte i magen;
    • de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
  6. innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon;
    Eksempel
    • jeg er så glad at du kom
  7. brukt i utrop
    Eksempel
    • at du tør!
    • at de kunne være så dumme!
    • at du ikke har fortalt oss dette før!
    • de er så fine, at!
Artikkelside

fortsatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som fortsetter;
    videre
    Eksempel
    • vi håper på et fortsatt godt samarbeid
  2. brukt som adverb: fremdeles
    Eksempel
    • det snør fortsatt;
    • sjokolade er fortsatt min favoritt
Artikkelside

det 3

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

  1. som formelt subjekt:
    Eksempel
    • det hele begynte i 1982;
    • det er viktig å kjenne instruksene;
    • det er lov å prøve seg;
    • det er stoler på dekk;
    • det går bra;
    • det gjør vondt;
    • det dages, lysner;
    • det regner, snør, blåser, brenner
  2. som predikativ:
    Eksempel
    • Er hun syk?' - ‘Ja, hun er det'
  3. som formelt objekt:
    Eksempel
    • det skal du få meg til å tro!
    • gjøre det forbi;
    • ha det med å klage;
    • ta det med ro;
    • gjøre det godt, dårlig;
    • har du det bra?
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

snø 2, snøe

snøa

verb

Opphav

norrønt snjóva

Tyding og bruk

  1. falle snø;
    kome nedbør som snø
    • det snødde jamt og tett
  2. fyllast eller bli dekt med snø
    • vegen snør att, full

Faste uttrykk

  • snø inne
    bli isolert på grunn av sterkt snøfall
  • snø ned
    bli dekt av snø
Artikkelside

snøre 2

snøra

verb

Opphav

av snor

Tyding og bruk

  1. binde kring;
    surre i hop;
    dra saman (med snor)
    • snøre sekken og gå;
    • snøre støvlane sine
  2. refleksivt:
    • brystet, halsen snørte seg saman av angst, tørste

Faste uttrykk

  • snøre att
    stengje
  • snøre inn
    gjere trongare el. smalare
  • snøre opp
    opne
  • snøre seg inn
    bruke snøreliv
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr; tyding 5 etter engelsk tight

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opning, gjennomgang;
    Døme
    • lydtett;
    • lystett;
    • vasstett;
    • korken er tett;
    • tønna, vasken er tett;
    • vere tett i nasen
  2. som er utan (eller med berre små) hol, sprekkar eller mellomrom;
    som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom;
    ugjennomsiktig, ugjennomtrengeleg, tjukk
    Døme
    • tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår;
    • garn med tette masker;
    • det er tett med folk, hus, bilar, bladlus;
    • tett snø(fall), regn;
    • tett som hagl;
    • det snør tett;
    • tett skodde;
    • lufta er tett av røyk – fylt, tung;
    • tett mørker
    • i uttrykk:
  3. samantrengd, ihoppressa, konsentrert;
    Døme
    • tett busetnad;
    • tett trengsel
    • særleg som adverb
      • stå, gå, sitje tett;
      • bu tett
    • nært, utan mellomrom, stramt
      • klemme noko(n) tett inntil seg;
      • danse tett saman;
      • kleda slutta tett om kroppen
    • nær, like, kloss (inntil, ved noko)
      • bu tett ved skulen
  4. som har ein fast konsistens;
    fast bygd, solid;
    Døme
    • ein tett kar, plugg
  5. Døme
    • tett i skallen, nøtta;
    • vere litt tett
  6. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • som adverb: med stutte mellomrom, ofte, støtt
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett

Faste uttrykk

  • halde tett
    òg overf: ikkje seie noko
  • tett i tett
    med stutt eller lite mellomrom
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
Artikkelside