Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (2

Betydning og bruk

  1. slengende bevegelse, sving, kast
    Eksempel
    • gjøre en sleng med foten;
    • få sleng på bilen i en sving;
    • få sleng på noe – få dreis, skikk på;
    • bukser med sleng – med vide bein
  2. karakteristisk stil
    Eksempel
    • ha en egen sleng på noe

Faste uttrykk

  • i samme slengen
    samtidig, med det samme en er i gang
Artikkelside

sleng 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja, trolig påvirket av II slenge, egentlig samme opprinnelse som II slynge

Betydning og bruk

intransitivt:
  1. bevege seg hit og dit
    Eksempel
    • henge og slenge;
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • gå og slenge – også: ikke ha noe å gjøre;
    • han slang innom av og til
    • forekomme, dukke opp
      • det kunne slenge en turist av og til;
      • papirene lå og slang – lå uryddig, spredt
Artikkelside

slenge 2

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, egentlig kausativ av I slenge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slenge fra seg noe;
    • slenge seg ned i en stol;
    • slenge seg om halsen på en;
    • slenge seg over gjerdet;
    • slenge med armene
  2. sende (på slump)
    Eksempel
    • slenge et skudd etter noe;
    • slenge sneiord etter en;
    • slenge dritt til en – se dritt

Faste uttrykk

  • slenge seg med
    tilfeldig bli med (andre)
Artikkelside

nakkesleng

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk whiplash ‘piskesnert’

Betydning og bruk

brå sleng på hodet fram og tilbake, for eksempel ved bilkollisjon, bråstopp eller påkjørsel bakfra
Eksempel
  • få nakkesleng
Artikkelside

ettersleng

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sleng (1

Betydning og bruk

  2. endestev i folkevise
  3. i fotball: spark etter motspiller som har taklet eller driblet en
    Eksempel
    • spilleren fikk gult kort for en ettersleng i sluttminuttene
  4. i overført betydning: usaklig angrep i diskusjon eller lignende
    Eksempel
    • en ufin ettersleng etter diskusjonen
Artikkelside

i samme slengen

Betydning og bruk

samtidig, med det samme en er i gang;
Se: sleng
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (1

Tyding og bruk

  1. slengjande rørsle, kast, sving
    Døme
    • gjere ein sleng med foten;
    • få sleng på bilen i ein sving;
    • bukse med sleng – bukse som er vid nedantil
  2. særmerkt stil
    Døme
    • ha ein sleng på noko
  3. liten hop, slump;
    Døme
    • attpåsleng;
    • ettersleng;
    • mellomsleng

Faste uttrykk

  • i same slengen
    på éin gong, med det same ein er i gang
Artikkelside

sleng 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

slenge 1

slenga

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, same opphav som slynge (2; truleg innverknad frå slengje

Tyding og bruk

  1. henge og svinge att og fram;
    henge laust, dingle
    Døme
    • henge og slenge;
    • glaset stod og slong i vinden
    • slingre
      • slenge hit og dit på det glatte føret;
      • det slong i veg – det gjekk på ein måte
  2. drive ikring gjerandslaus;
    Døme
    • gå og slenge;
    • han slong innom av og til
    • dukke opp, finnast
      • det kunne slenge ein turist no og da;
      • papira låg og slong – papira låg uryddige og spreidde
Artikkelside

slengje, slenge 2

slengja, slenga

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje med, innverknad frå lågtysk slengen; eigenleg av slenge (1

Tyding og bruk

  • hive, kaste (på ein vørdlaus eller svivørdeleg måte)
    • slenge jakka frå seg;
    • slenge seg ned i ein stol;
    • guten slengde seg om halsen på mor si;
    • slenge seg over gjerdet
  • sende (på slump)
    • slenge eit skot etter noko(n);
    • slenge sneiord etter nokon;
    • slenge med armane

Faste uttrykk

  • slenge drit til
    seie noko nedsetjande til (nokon)
  • slenge seg med
    tilfeldig følgje med (andre)
Artikkelside

nakkesleng

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk whiplash ‘piskesnert’

Tyding og bruk

brå sleng på hovudet fram og attende, til dømes ved bilkollisjon, bråstopp eller påkøyrsel bakfrå
Døme
  • få nakkesleng
Artikkelside

link 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør linke

Tyding og bruk

Artikkelside

ettersleng

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sleng (1

Tyding og bruk

  2. endestev i folkevise
  3. i fotball: spark etter motspelar som har takla eller dribla ein
    Døme
    • det var ein stygg kamp med mange etterslengar
  4. i overført tyding: usakleg åtak i diskusjon eller liknande
    Døme
    • ein ufin ettersleng etter diskusjonen
Artikkelside

horunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. forelda og nedsetjande nemning for barn født utan at foreldra var gifte
  2. brukt som bannord: dritunge (2)
    Døme
    • kom deg ut, din horunge!
  3. i sjømannsmål: tauende som heng og sleng etter at seglet er gjort fast
  4. i typografi: sluttord eller sluttlinje i eit avsnitt som kjem øvst på ei side eller spalte
Artikkelside

i same slengen

Tyding og bruk

på éin gong, med det same ein er i gang;
Sjå: sleng
Artikkelside

hiv 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hive

Tyding og bruk

  1. det å hive;
    lyft (med vinsj, kran og liknande)
    Døme
    • ta fram sekker til luka og gjer klart til hiv
  2. last(mengd) som blir lyfta i ein gong (i vinsj, kran og liknande)
    Døme
    • den store krana svinga hiv etter hiv inn på bryggja
  3. Døme
    • det er hiv i den karen
  4. Døme
    • skøyta tok eit hiv
Artikkelside
Side 1 av 2