Nynorskordboka
horunge
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein horunge | horungen | horungar | horungane |
Tyding og bruk
- forelda og nedsetjande nemning for barn født utan at foreldra var gifte
- brukt som bannord: dritunge (2)
Døme
- kom deg ut, din horunge!
- i sjømannsmål: tauende som heng og sleng etter at seglet er gjort fast
- i typografi: sluttord eller sluttlinje i eit avsnitt som kjem øvst på ei side eller spalte