Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

slage

verb

Opphav

av slag (1

Betydning og bruk

  3. gå i sikksakk, sjangle
Artikkelside

slag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slag

Betydning og bruk

  1. det å slå
    Eksempel
    • løfte armen til slag;
    • slå harde slag med en slegge;
    • hjertet slår ca. 70 slag i minuttet;
    • klokka slo tolv slag
  2. noe som rammer en
    Eksempel
    • å bli alene er et hardt slag for mange
  3. plutselig lammelse
    Eksempel
    • dø av slag;
    • hjerteslag
  4. væpnet kamp
    Eksempel
    • slaget ved Svolder;
    • tape, vinne et slag
  5. enkelt omgang av spill eller lek
    Eksempel
    • et slag krokket, kort
  6. bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning
    Eksempel
    • båten tok et slag opp mot vinden;
    • gå et slag bortover golvet
  7. Eksempel
    • slag på en jakke
  8. løstsittende overplagg uten ermer
    Eksempel
    • regnslag
  9. Eksempel
    • se slag etter gaupe
  10. i sammensetninger: noe til å slå mot
    Eksempel
    • anslag, spikerslag

Faste uttrykk

  • ha fritt slag
    full handlefrihet
  • i slag
    i god form
  • ikke, aldri det slag
    ikke det spor
  • med ett slag
    plutselig
  • slag i slag
    i tett rekkefølge
  • slå et slag for
    gå energisk inn for (noe)
  • stå for slag
    også: tåle en påkjenning
Artikkelside

slag 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slagr, betydning trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

jamfør slags;
Eksempel
  • kaker av mange slag;
  • feslag, folkeslag;
  • han er ikke av det slaget at han stjeler;
  • være enestående i sitt slag;
  • hva (for) slag? – hva for noe?
  • mangt slag – mange ting
Artikkelside

slag 3

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; eller lavtysk

Betydning og bruk

mindre hus eller tilbygg
Eksempel
  • bislag, dueslag
Artikkelside

peg, pegg

substantiv hankjønn

Uttale

pegg

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

liten plugg med konkav topp til å legge golfballen på før slaget
Artikkelside

omtåket, omtåka

adjektiv

Opphav

av foreldet omtåke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han var noe omtåket etter slaget
  2. beruset eller ruset
    Eksempel
    • være omtåket av narkotika
Artikkelside

mer, mere

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mye; jamfør mest

Betydning og bruk

  1. i større mengde, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Eksempel
    • kjøpe mer mat;
    • vil du ha mer kaffe?
    • de har fått mer penger;
    • det gjorde mer skade enn nytte;
    • han har vel ikke mer vett;
    • det er ikke mer å si;
    • streve mer enn før;
    • du må trene mer;
    • få mer enn nok av noe
  2. ut over en viss grense i tid;
    Eksempel
    • de bor ikke her mer;
    • jeg vil ikke dra dit mer
  3. brukt til å danne komparativ (1
    Eksempel
    • mer innviklet;
    • vi skal bli mer aktive;
    • han har blitt mer selvstendig

Faste uttrykk

  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mer og mer
    som fins i stadig økende mengde eller grad
    • bli mer og mer vanlig
  • så mye mer som
    særlig fordi
Artikkelside

mersmak

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smak eller lyst på mer av samme slaget
Eksempel
  • kakestykket gav mersmak;
  • få mersmak på noe;
  • skolegangen gav mersmak
Artikkelside

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Betydning og bruk

  1. i nærheten av;
    hos, ved
    Eksempel
    • være sammen med noen;
    • kjøre med Per;
    • følge med strømmen;
    • gå tur med hunden;
    • biff med løk;
    • det ene med det andre
  2. Eksempel
    • fem personer med sjåføren;
    • arbeidet kommer på 900 kr med moms
  3. samtidig som
    Eksempel
    • trekkfuglene kommer med våren;
    • bli større med tiden;
    • med det samme;
    • med en gang
  4. i samme retning som;
    motsatt mot (3
    Eksempel
    • ro med vinden
  5. brukt i uttrykk for enighet, støtte eller lignende
    Eksempel
    • holde med noen
  6. som har eller inneholder;
    som bærer på, som er utstyrt med
    Eksempel
    • et hus med mange rom;
    • gå med hatt;
    • komme med mat til den syke;
    • han er en mann med ideer;
    • en jente med godt humør;
    • en kurv med appelsiner;
    • et fat med olje
  7. om redskap, middel: ved hjelp av
    Eksempel
    • skrive med penn;
    • slå med ljå;
    • reise med buss;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved angivelse av kroppsdel som er i bevegelse
    Eksempel
    • blunke med øynene;
    • vifte med hender og føtter
  9. brukt for å angi måte noe blir gjort på
    Eksempel
    • gjøre noe med glede;
    • ta det med ro;
    • ta noen med det gode;
    • alt med måte
  10. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • hvordan går det med deg?
    • vente med å svare;
    • det er så rart med det;
    • være forsiktig med noe;
    • med sine administrative evner vil han kunne nå langt
  11. til tross for
    Eksempel
    • med alle sine feil er hun et sjarmerende menneske
  12. brukt for å uttrykke gjensidig forhold, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • konkurrere med noen;
    • sammenligne seg med andre;
    • hun er gift med en amerikaner
  13. brukt ved angivelse av at noe øker eller minker
    Eksempel
    • lånet forrentes med 12 %
  14. brukt som adverb for å uttrykke følge eller deltaking
    Eksempel
    • være med på noe;
    • følge med

Faste uttrykk

  • ikke kunne med
    ikke forstå seg på;
    ikke være vant til
    • jeg kan ikke med sånne apper
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • med ett
    plutselig
  • med flere
    inkludert flere;
    forkortet mfl.
  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • være med barn
    være gravid
  • være med på
    være enig i
Artikkelside

med mer

Betydning og bruk

og annet (av samme slaget);
forkortet m.m.;
Se: med, mer
Eksempel
  • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. det å slå;
    einskild bruk av hand eller reiskap til å slå med;
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • lyfte armen til slag;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med balltreet, racketen
    • rapp (5, spark (3
      • få eit slag av hestehoven
    • dask, støyt
      • falle og få eit slag i hovudet
    • plask (1, smell (2
      • høyre slaga av bølgjene mot båtsida
    • det at stempel i ein maskin vandrar opp eller ned (att eller fram)
      • høyre slaga i maskinen
    • rytmisk samandraging
      • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet;
      • eit slag i lufta – eit tiltak utan verknad;
      • ha fritt slag – ha full handlefridom
  2. noko som råkar ein
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag
  3. brå lamming i kroppen
    Døme
    • hjarteslag;
    • døy av slag
  4. væpna kamp, strid
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • tape, vinne eit slag
  5. einskild omgang av ein leik, eit spel
    Døme
    • eit slag krokket, kort
  6. stykke mellom kvar gong ein vender;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  7. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  8. laustsitjande overplagg utan ermar
    Døme
    • regnslag
  9. far (2, 1), merke (etter dyr)
    Døme
    • slag etter gaupe
  10. råske, væte på noko
    Døme
    • jordslag
  11. øvste borda i framrommet på ein båt;
  12. noko som ein slår mot
    Døme
    • spikarslag

Faste uttrykk

  • i godt slag
    i god form
  • i slag
    i god form
  • med eitt slag
    brått
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak (2, 3) for (noko)
Artikkelside

slag 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slagr m, tydinga truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. samling av ting med sams eigenskapar;
    jamfør slags
    Døme
    • varer av alle slag;
    • alle slag frukt og grønt;
    • tøy av mange slag;
    • av beste slaget

Faste uttrykk

  • alt slag
    allting
  • anna slag
    andre greier;
    annleis
    • det var anna slag å fare på fiske enn dei hadde trudd
  • ikkje det slag
    ingenting
  • kva for slag
    i svar på noko uventa eller urimeleg: kva er dette?
    kva no?
    • kva for slag? vil du heim no?
  • seie begge slaga om
    fortelje både godt og vondt om (nokon)
Artikkelside

slag 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

mindre hus, tilbygg
Døme
  • bislag
Artikkelside

gamlekar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gammal kar (1, 1);
eldste mann;
mann av det gamle slaget;
Døme
  • gamlekaren på nabogarden;
  • gamlekarar som framleis hugsar krigen;
  • slik levde gamlekarane
Artikkelside

peg, pegg

substantiv hankjønn

Uttale

pegg

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

liten plugg med konkav topp til å leggje golfballen på før slaget
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Tyding og bruk

  1. som er laga eller komen til for kort tid sidan;
    som berre har vore i bruk ei kort tid;
    motsett gammal
    Døme
    • sykkelen er god som ny;
    • ta på seg nye sko;
    • dei har bygd nytt hus;
    • ho er ny i tenesta;
    • godt nytt år!
  2. ukjend til no
    Døme
    • astronomane oppdaga ei ny stjerne;
    • ho er eit nytt ansikt i politikken
  3. som skil seg ut frå det som har vore før
    Døme
    • ta ei ny vending;
    • eit nytt og betre liv
  4. som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
    Døme
    • ei ny regjering;
    • byrje å skrive på ny linje
  5. som kjem att i ei anna form, til dømes omarbeidd, forbetra, auka eller liknande;
    fornya
    Døme
    • ho starta att med nye krefter;
    • bli rekna som ein ny Ibsen;
    • boka kom i ny utgåve

Faste uttrykk

  • den nye verda
    dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
  • frå nytt av
    frå byrjinga av
  • nyare tid
    • historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    • dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på nytt lag
    på ny
    • slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
  • på ny
    om igjen
    • oppdag heimbyen din på ny!
    • ho las boka på nytt
Artikkelside

toppen av isfjellet

Tyding og bruk

det vesle som er synleg, eller som er kjent av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent;
Sjå: isfjell
Artikkelside

isfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stort stykke av is som har losna frå ein isbre og driv i havet
    Døme
    • berre ⅒ av eit isfjell ligg over vatnet

Faste uttrykk

  • toppen av isfjellet
    det vesle som er synleg, eller som er kjent av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
Artikkelside

nok 1

adverb

Opphav

av lågtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkeleg’

Tyding og bruk

  1. som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad eller liknande
    Døme
    • ha pengar nok til billetten;
    • dei har nok å ete;
    • no har vi arbeidd nok for i dag;
    • ho er sterk nok til å lyfte 50 kg;
    • berre det beste er godt nok;
    • det er meir enn nok av det slaget
  2. som har nådd grensa for det som er akseptabelt
    Døme
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse;
    vel, truleg, venteleg;
    Døme
    • det går nok bra;
    • eg må nok gå no;
    • eg skal nok kome, det lovar eg;
    • ho er nok trøytt, stakkar
  4. brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
    Døme
    • ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken;
    • det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying;
    • tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
    • eg har fått nok av slike folk
  • ikkje nok med
    brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande eller liknande)
    • ikkje nok med at han lyg, han stel også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkeleg om den saka
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside

meir

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mykje (1; jamfør mest

Tyding og bruk

  1. i større mengd, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Døme
    • kjøpe meir mat;
    • ha meir pengar;
    • gjere meir skade enn gagn;
    • han har vel ikkje meir vit;
    • det er ikkje meir å seie om den saka;
    • streve meir enn før;
    • gjere meir for å hjelpe;
    • dei sa ikkje meir;
    • ho har fått meir enn nok av det arbeidet
  2. ut over ei viss grense i tid;
    Døme
    • han bur ikkje der meir;
    • eg vil ikkje fare dit meir
  3. brukt til å lage komparativ (1
    Døme
    • meir fillete;
    • meir gammaldags;
    • han har vorte meir passiv i det siste

Faste uttrykk

  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • meir og meir
    som finst i stadig aukande mengd eller grad
    • bli meir og meir elendig
  • og meir
    og anna
    • staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
Artikkelside
Side 1 av 6