Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

skott 1, skut 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skutr

Betydning og bruk

rom forut eller akter i båt
Eksempel
  • bakskott, framskott
Artikkelside

skott 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘skyvedør, skillevegg’

Betydning og bruk

  1. skillevegg i fartøy
    Eksempel
    • vanntette skott
  2. også: noe som hindrer naturlig forbindelse
Artikkelside

skudd, skott 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skot

Betydning og bruk

  1. det å skyte, avfyre skytevåpen
    Eksempel
    • skyte skudd på skudd;
    • kanonskudd, geværskudd
    • smell når en fyrer av et skytevåpen
      • høre et skudd
    • posisjon som gjør det mulig å skyte
      • få skudd på noe
  2. kule, prosjektil, patron (2
    Eksempel
    • ha ett skudd igjen;
    • lade med skarpe skudd;
    • løs(n)e et skudd;
    • gå som et skudd – veldig fort
    • slang: sprøyte med narkotika
      • sette et skudd
  3. i ballspill: kast, slag, spark av ball mot mål
    Eksempel
    • ikke ha skudd på mål;
    • skuddet gikk inn like ved stolpen
  4. plantedel som skyter fram fra knopp
    Eksempel
    • om våren skyter planten nye skudd

Faste uttrykk

  • i skuddet
    (egentlig om plante: ‘skyte i været’) være populær, sterkt etterspurt
  • sitte som et skudd
    være en fulltreffer, passe
Artikkelside

skotte 2

verb

Opphav

kanskje av skue (2

Betydning og bruk

se raskt, gløtte
Eksempel
  • skotte rundt seg, til siden
Artikkelside

framskott, framskut, fremskott, fremskut

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skott (1

Betydning og bruk

fremre skott på fartøy
Artikkelside

akterskott 1, akterskut

substantiv hankjønn

Opphav

av akter

Betydning og bruk

skott (1 bak i båt;
til forskjell fra framskott
Artikkelside

vanntette skott

Betydning og bruk

skillevegger i skip, se skott (2; også: hinder for et naturlig samarbeid;
Artikkelside

vanntett, vasstett

adjektiv

Betydning og bruk

som vann ikke trenger igjennom;
som holder vann ute
Eksempel
  • vanntett regndress;
  • ha et vanntett alibi – ha et alibi som holder

Faste uttrykk

  • vanntette skott
    skillevegger i skip, se skott (2; også: hinder for et naturlig samarbeid
Artikkelside

slingreskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skott (2 på fartøy som hindrer lasten i å forskyve seg under slingring
Artikkelside

rong

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǫng

Betydning og bruk

  1. spant (nærmest for- eller bakstavn) i båt
  2. skott (1 i båt
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

skott 1, skut 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skutr; av skyte

Tyding og bruk

fremste eller attarste ende eller rom i ein båt
Døme
  • bakskott;
  • framskott;
  • sitje i skotten
Artikkelside

skott 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘skyvedør, skiljevegg’

Tyding og bruk

skiljevegg i eit fartøy

Faste uttrykk

  • vasstette skott
    òg overf: noko som hindrar eit naturleg samband
Artikkelside

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte, fyre av skotvåpen
    Døme
    • skyte skot på skot
    • smell når ein fyrer av eit skotvåpen
      • høyre eit skot
    • stode som gjer det mogleg å skyte
      • få skot på noko
  2. kule (1, patron(1), prosjektil
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot;
    • gå som eit skot – fare svært snøgt
  3. i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
    Døme
    • ikkje ha skot på mål;
    • skotet gjekk i mål
  4. det at noko skyt fram;
    ny spire frå rot;
    i botanikk: ny kvist frå stamme
    Døme
    • det er skot i treet – det er vokster
    • plantedel som skyt fram frå ein knopp;
      renning (3
      • om våren set, skyt plantene nye skot;
      • i skotet – sterkt etterspurd
  5. ting som blir fram- eller tilskoten eller tillagd
  6. tilbygg til eit hus;

Faste uttrykk

  • sitje som eit skot
    vere ein fulltreffar, høve framifrå
Artikkelside

sko 3

verb

Opphav

av sko (2; med innverknad frå sko (1

Tyding og bruk

  1. ta grådig til seg;
    grave, rive skamlaust til seg
    Døme
    • vere svær å sko (til) seg;
    • sko seg på ein handel
  2. lengte, lyste etter
Artikkelside

sko 4

verb

Opphav

av sko (1

Tyding og bruk

setje sko på
Døme
  • sko ein hest;
  • bilen er godt skodd – bilen har gode dekk
Artikkelside

skotte 2

skotta

verb

Opphav

kanskje av skode

Tyding og bruk

sjå snøgt, gløtte
Døme
  • skotte rundt seg, til sida
Artikkelside

sko 2

adjektiv

Opphav

samanheng med skade (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sauene var sko etter dei første grøne stråa
  2. rask å rive til seg;
    Døme
    • sko om seg
Artikkelside

vasstette skott

Tyding og bruk

òg overf: noko som hindrar eit naturleg samband;
Sjå: skott
Artikkelside

slingreskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skott (2 på fartøy som hindrar at lasta forskyv seg under slingring
Artikkelside

skute 3

skuta

verb

Opphav

av skott (1

Tyding og bruk

ro baklengs;
drive ein båt fram med bakskuten først;
Artikkelside
Side 1 av 2