Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 576 oppslagsord

selv 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av selv (2

Betydning og bruk

ens egen personlighet, jeg (1
Eksempel
  • finne sitt eget selv

selv 2, sjøl

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner, det er snakk om:
    Eksempel
    • det sier seg selver innlysende, selvfølgelig;
    • bo for seg selvalene;
    • gå til seg selvtil sitt eget hjem, rom, oppholdssted;
    • falle, komme, gå av seg selvuten hjelp, som smurt;
    • gå i seg selvse ;
    • tvile på seg selv;
    • spørre seg selv;
    • være ærligheten selvvære tvers igjennom ærlig;
    • der kan du se selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • han sa det selv
    • personlig, i egen person
      • han selvhusbonden, arbeidsherren;
      • han selv gjorde det;
      • kongen selv var til stede
    • attributivt i formen selve eller sjølve:
      • jeg tror det var selve fanden;
      • selve presten
    • den rette, virkelige
      • selve grunnfjellet stikker opp;
      • selve byen er ikke så stor;
      • selve garden er dårlig, men skogen er bra
    • også i formen selveste eller sjølveste:
      • selveste fylkesmannen hadde møtt opp
    • på egen hånd, uten hjelp
      • han vil gjøre alt selv;
      • bygge hus selv
  2. som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv for deg blir dette for mye;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv han ble redd
  3. i forbindelsen
    Eksempel
    • selv ombrukt til å innlede en innrømmelsessetning

Faste uttrykk

  • komme til seg selv
    komme til bevissthet, bli normal (igjen)
  • noe for seg selv
    ulik alle andre
  • selv annen, tredje
    to, tre medregnet en selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
  • være seg selv
    (være, bli) slik en normalt er

brumme

verb

Opphav

av lavtysk brummen, lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg en dyp, summende lyd;
    Eksempel
    • bjørnen brummer;
    • bilen stod og brummet og gikk
  2. gi uttrykk for misnøye
    Eksempel
    • han brummet litt for seg selv

roste 3, røste 2

verb

Opphav

av lavtysk roste ‘ovnsrist’

Betydning og bruk

  1. varme opp malm (1, 1) for å fjerne svovel og andre urenheter
  2. varmebehandle kaffebønner;
    Eksempel
    • han røster kaffen sin selv
    • brukt som adjektiv:
      • duften av røstet kaffe spredte seg i lokalet

opphøye

verb

Betydning og bruk

gjøre høyere, forfremme
Eksempel
  • opphøye noen i adelsstanden;
  • opphøye nåværende praksis til lov;
  • de opphøyde seg selv til ledere

Faste uttrykk

  • opphøye et tall
    multiplisere et tall med seg selv

opphøye et tall

Betydning og bruk

multiplisere et tall med seg selv;

opportunisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(politisk) handlemåte som retter seg mer etter det som i øyeblikket er mest fordelaktig for en selv, enn etter faste linjer og prinsipper
Eksempel
  • en politikk preget av opportunisme

oppmuntre

verb

Betydning og bruk

  1. sette i lysere sinnsstemning;
    muntre
    • brukt som adjektiv:
      • et lite oppmuntrende syn
  2. motivere noen til å gjøre noe;
    tilskynde, oppfordre, anspore
    Eksempel
    • oppmuntre elevene til å løse oppgavene selv
    • brukt som adjektiv:
      • oppmuntrende tilrop

proprietær 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin proprius ‘egen’

Betydning og bruk

om eldre forhold: gårdeier som ikke drev gården selv;

projeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med projisere

Betydning og bruk

  1. i matematikk: avbildning av en geometrisk figur på et plan eller en linje
  2. geografisk: framstilling av (en del av) jordoverflaten på et plan;
  3. framvisning av lysbilder på en skjerm eller lignende
  4. i psykologi: det å verge seg mot uakseptable motiver og forestillinger hos seg selv ved å overføre dem på andre personer;