Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

seder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk kedros; truleg av hebraisk katar ‘røykje’

Tyding og bruk

alltidgrønt bartre av furufamilien, særleg vanleg kring det austlege Middelhavet, Cedrus
Artikkelside

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Tyding og bruk

tilvand åtferd, vane
Døme
  • gamle seder og skikkar;
  • lære seg gode seder
Artikkelside

oppseding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sede opp;
opplæring i gode seder;
påverknad ein blir utsett for frå miljøet
Artikkelside

velseda

adjektiv

Tyding og bruk

opplært i gode seder, som fer fint og sømeleg åt
Døme
  • eit velseda barn
Artikkelside

ulikskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere ulik;
    Døme
    • ulikskap i seder og levemåte
  2. i matematikk: uttrykk som viser at to storleikar er ulike
Artikkelside

sedertre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(ved av) seder
Artikkelside

seding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sede;
tilvenjing til gode seder;
Døme
  • oppseding
Artikkelside

sedeleg

adjektiv

Opphav

norrønt siðligr

Tyding og bruk

som har gode seder;
Døme
  • leve eit sedeleg liv;
  • attest for sedeleg vandel
Artikkelside

sede

seda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt siða; av sed

Tyding og bruk

lære opp i gode seder;
lære fin og sømeleg framferd
Døme
  • dei har seda barna sine vel

Faste uttrykk

  • sede opp
    gje danning, lære ei god levevis
  • sede seg
    skikke seg vel
Artikkelside