Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
51
oppslagsord
sans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
sensus
‘kjensle, forstand’ av
sentire
‘kjenne, merke’
Tyding og bruk
evne til å
sanse
(1)
Døme
luktesans
;
smakssans
;
dei fem sansane
–
syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
forståing
,
interesse
,
skjøn
Døme
(ikkje) ha sans for humor, musikk
;
ha kritisk, økonomisk sans
hugs
,
medvit
,
samling
(3)
Døme
gå frå sans og samling
fornuft
det er ikkje sunn sans i det du seier
Faste uttrykk
ha ein sjette sans
vere synsk
Artikkelside
sanse
sansa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ta opp inntrykk frå omverda
eller
formidle impulsar frå indre organ slik at dei kan registrerast av medvitet
Døme
vere i den alderen eit barn byrjar å sanse
leggje merke til, oppfatte
Døme
ikkje sanse nokon ting
;
ho sansa ikkje det ho las
Faste uttrykk
ikkje sanse seg
vere frå sans og samling
sanse seg
kome til seg sjølv
Artikkelside
proporsjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pro portione
‘i høve (til), etter måten’
Tyding og bruk
høve
eller
samsvar mellom storleikar
Døme
mangle sans for proporsjonar
(harmonisk) samsvar mellom delar av ein heilskap
Døme
ein bygning med vakre proporsjonar
i
matematikk
: likning som uttrykkjer at to høve er like store
Døme
9 : 6 = 3 : 2 er ein proporsjon
Artikkelside
nyanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
nyanˊse eller nyanˊgse
Opphav
frå
fransk
, av
nue
‘sky’
Tyding og bruk
liten skilnad eller variasjon
Døme
tøyet har blå striper i ulike nyansar
;
ha sans for nyansane i orda
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafa
Tyding og bruk
eige, rå over, disponere
Døme
ha både bil og hytte
;
ha mykje pengar
;
miste alt ein eig og har
;
ha noko å by på
;
ha noko å leve av
;
ha noko å leve for
;
ha makt
;
ha høve til å ta ein tur
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha heile dagen føre seg
;
ha tillit til nokon
;
ha lykka med seg
;
han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
fjellet har rund topp
;
rommet har to dører
;
løva har dusk på halen
;
ha raudt hår
;
ha gode evner
;
ha sans for humor
;
ha vyrdnad for noko
;
ha grunn til å smile
;
ha for vane
;
ha medynk med nokon
;
ha noko framandt over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha vondt for å innrømme feil
;
det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
ha mann og barn
;
ha korkje mor eller far
;
ha gode vener
lide av
Døme
ha feber og influensa
;
ha vondt i magen
vere utsett for
;
oppleve, møte
Døme
ha fint vêr
;
ha ei roleg natt
;
ha ei oppleving
;
ha glede av noko
;
ha motgang
;
ha sorg
;
ha eit uhell
;
ha hastverk
;
ha behov for noko
;
slik vil ho ha det
;
korleis har du det?
få over til ny stad
eller
tilstand
;
føre, flytte
Døme
ha nokon av stad
;
ha noko på plass
;
ha opp døra
;
ha inn sauene
;
ha ut kyrne
;
ha seg heim
;
ha på måling
;
ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med
;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
ha eksamen
;
ha lekse
;
ha geografi
;
ha time
;
ha vakt
;
ha plikter
;
ha selskap
;
ha andre ting å tenkje på
;
ha mykje å gjere
;
ha noko å seie
;
ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte
eller
i ei viss stilling
;
ta vare på
Døme
no har vi han
;
no har eg det!
ha hendene i lomma
;
ha døra attlaten
;
ha noko i forvaring
;
ha noko i fred
;
ha noko for seg sjølv
;
ha nokon kjær
;
ha nokon mistenkt
;
ha noko i tankane
;
ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
ha klede på seg
;
ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
skulle ha noko for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
det er av sine eigne ein skal ha det!
takk skal du ha!
det skal vi ikkje ha noko av!
han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
du har å lystre
;
han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
ha landbruksbøker ståande i bokhylla
;
dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
ho har selt garden
;
han hadde sove lenge
;
ho hadde reist da eg kom
;
han har gått heile dagen
Faste uttrykk
ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
skaffe seg
;
sørgje for å få
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
ordenssans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sans for
orden
(2)
Artikkelside
medviten
,
medveten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
svensk
medveten
Tyding og bruk
som er merksam på eller har noko klart for seg
;
bevisst
(1)
Døme
vere politisk
medviten
;
vere
medviten
om risikoen
;
ha eit medvite og kritisk forhold til media
som etterledd i ord som
ansvarsmedviten
sjølvmedviten
som er vaken og ved sans og samling
;
bevisst
(2)
Døme
pasienten var fullt
medviten
med interesse for
;
bevisst
(3)
som etterledd i ord som
motemedviten
prismedviten
Artikkelside
musikalsk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
latin
musicalis
;
jamfør
musikk
Tyding og bruk
som gjeld eller omfattar musikk
Døme
musikalsk underhaldning
;
musikalsk barnehage
velklingande,
melodisk
(2)
Døme
eit musikalsk språk
som har anlegg, sans eller øyre for musikk
;
motsett
umusikalsk
Døme
vere musikalsk
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky / nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
kreativ
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
som lett får nye idear (og gjennomfører dei)
;
idérik
Døme
vi treng skapande, kreative menneske
prega av idérikdom
;
nyskapande
Døme
ha kreativ sans
;
kreative fag
;
ein myldreplass for kreative løysingar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100