Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

sammenstøt

substantiv intetkjønn

sammenstøyt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sammenstøt mellom to biler
  2. Eksempel
    • det kom til voldsomme sammenstøt mellom motstanderne under diskusjonen

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin campus ‘(slag)mark’

Betydning og bruk

  1. fiendtlig sammenstøt;
    slag, strid
    Eksempel
    • være i kamp;
    • en kamp på liv og død;
    • mange soldatar falt i kamp;
    • rapportere om kampene
  2. slagsmål
    Eksempel
    • det var kamp med knyttede never
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Eksempel
    • kampen om seieren stod blant de fire beste
  4. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • kamp om studieplasser;
    • kampen mot kreft;
    • kjempe en kamp med seg selv;
    • mane til kamp for bedre kår;
    • hun gir seg ikke uten kamp;
    • en kamp mellom godt og vondt

Faste uttrykk

  • gi opp kampen
    gi opp å kjempe
  • i kampens hete
    i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
    • boka ble skrevet i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kampen for tilværelsen
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe

kontrovers

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha en liten kontrovers med partneren

klask 2

interjeksjon

Opphav

av klaske; lydord

Betydning og bruk

ord brukt for å gjengi lyd av tungt fall eller sammenstøt
Eksempel
  • han falt så det sa klask

krasj

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

kræsj

Opphav

av engelsk crash; lydord

Betydning og bruk

  1. det å støte mot noe og bli ødelagt;
    kraftig sammenstøt;
    Eksempel
    • de omkom etter det voldsomme krasjet
  2. lyd av noe som krasjer
    Eksempel
    • bilene støtte sammen med et krasj
  3. i overført betydning: strid, konflikt, kollisjon (2)
    Eksempel
    • det ble fullt krasj mellom partiene

kollisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å kollidere (1);
    sammenstøt
    Eksempel
    • bli skadet i en kollisjon
  2. strid, konflikt
    Eksempel
    • kollisjon mellom ulike syn
  3. Eksempel
    • kollisjon mellom to arrangementer

konflikt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av confligere ‘støte sammen’

Betydning og bruk

  1. strid mellom personer, grupper eller stater;
    sammenstøt
    Eksempel
    • løse en konflikt;
    • en langvarig konflikt med sjefen;
    • det er væpnet konflikt mellom de to landene
  2. uoverensstemmelse, motsetning
    Eksempel
    • komme i konflikt med sin egen overbevisning;
    • vedtaket var i konflikt med det opprinnelige forslaget

hiatus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin hiare ‘gape’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: sammenstøt av to vokaler som ikke danner diftong
    Eksempel
    • hiatus har vi i ord som ‘koffein’ og ‘ruin’
  2. i metrikk: sammenstøt av et ords endevokal og neste ords begynnelsesvokal
    Eksempel
    • i ‘slå åkeren’ finner vi hiatus

håndgripelighet, handgripelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i flertall: bruk av hendene i sammenstøt;
slagsmål
Eksempel
  • det kom til håndgripeligheter;
  • ty til håndgripeligheter

Faste uttrykk

  • gå til håndgripeligheter
    bruke fysisk makt;
    ty til vold

trefning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av treffe

Betydning og bruk

sammenstøt eller mindre kamp mellom soldater
Eksempel
  • det kom stadig til trefninger langs grensen