Bokmålsordboka
hiatus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hiatus | hiatusen | hiatuser | hiatusene |
Opphav
av latin hiare ‘gape’Betydning og bruk
- i språkvitenskap: sammenstøt av to vokaler som ikke danner diftong
Eksempel
- hiatus har vi i ord som ‘koffein’ og ‘ruin’
- i metrikk: sammenstøt av et ords endevokal og neste ords begynnelsesvokal
Eksempel
- i ‘slå åkeren’ finner vi hiatus