Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

rute 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. firkantet felt
    Eksempel
    • rutene på et sjakkbrett
  2. Eksempel
    • alle rutene var knust

rute 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin rupta (via) ‘ryddet, banet (vei)'

Betydning og bruk

fastsatt, foreskrevet vei (som person eller befordringsmiddel skal følge til bestemte tider)
Eksempel
  • legge opp rute for ferieturen;
  • SAS flyr ruten Oslo–New York;
  • gå i fast rute

Faste uttrykk

  • i rute
    (komme) til fastsatt tid, holde ruten

dråpe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dropi; beslektet med dryppe

Betydning og bruk

  1. liten, rund eller pæreformet samling av væske
    Eksempel
    • dråpene rant nedover ruten;
    • tilsett noen dråper olivenolje
  2. medisin i væskeform som en måler opp eller bruker som dråper
    Eksempel
    • ta tre dråper fire ganger daglig
  3. liten mengde;
    Eksempel
    • en dråpe kaffe;
    • de gjorde alt for å få i seg en dråpe vann i varmen

Faste uttrykk

  • dråpen som får begeret til å renne/flyte over
    handling eller utsagn som får tålmodigheten til å briste;
    utløsende kraft
    • raseringen av lekeplassen er dråpen som får begeret til å renne over for foreldrene;
    • et fengselsopphold kan bli dråpen som får begeret til å flyte over for tidligere rusmisbrukere
  • edle dråper
    alkoholholdig drikke av høy kvalitet
    • spise lokale delikatesser sammen med edle dråper;
    • by gjestene på edle dråper
  • en dråpe i havet
    så lite at det ikke utgjør noen forskjell
  • ikke en dråpe
    ingen væske;
    ingenting
    • det er ikke en dråpe vann i bassenget;
    • de solgte ikke en dråpe olje til selskapet
  • til siste dråpe
    til det er helt tomt;
    så mye eller lenge som mulig
    • pumpe opp oljen til siste dråpe;
    • utnytte historien til siste dråpe
  • være like som to dråper vann
    være så like at en ikke kan skille den ene fra den andre;
    være identiske
    • far og sønn var like som to dråper vann

i rute

Betydning og bruk

(komme) til fastsatt tid, holde ruten;
Se: rute

belegg

substantiv intetkjønn

Uttale

belegˊg

Opphav

av belegge

Betydning og bruk

  1. dekkende lag
    Eksempel
    • ha belegg på tungen;
    • et belegg av fett;
    • legge nytt belegg på taket
  2. samlet antall mennesker som opptar plassene på overnattingssteder, i større lokaler eller om bord i transportmidler
    Eksempel
    • hotellet har fullt belegg;
    • flyselskapet har et belegg på rundt 70 prosent på ruten til København
  3. kjensgjerning som bekrefter en teori, påstand eller antakelse
    Eksempel
    • ha vitenskapelig belegg for noe;
    • den påstanden har du ikke belegg for
  4. sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold, for eksempel at en bestemt språkform fins
    Eksempel
    • det eldste belegget på et ord;
    • det første belegget for ordet ‘jordmor’

ekspressrute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rute (2 som går direkte (1) mellom to destinasjoner, har få stoppesteder langs ruten eller går over lengre avstander;
Eksempel
  • det planlegges to busser i ekspressrute;
  • ekspressrutene har gjort det lettere å velge buss framfor bil

sønnenom

preposisjon

Opphav

av norrønt sunnan

Betydning og bruk

  1. sør omkring
    Eksempel
    • seile sønnenom øyene
  2. som adverb:
    Eksempel
    • legge ruten sønnenom

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk egentlig ‘kunnskap om ruten’

Betydning og bruk

  1. ferdighet, dyktighet oppnådd ved øvelse
  2. ytre, mekanisk ferdighet
    Eksempel
    • arbeidet er blitt ren rutine
  3. arbeidsordning, vanlig tjenestegang
    Eksempel
    • rutinen var å sove i seks timer og arbeide i seks

ekspressbuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

buss (1 som kjører direkte (1) til en destinasjon, har få stopp langs ruten eller går over lange distanser;
Eksempel
  • ta ekspressbussen over fjellet;
  • det går både tog og ekspressbuss mellom byene;
  • ekspressbussen har bare to stopp før endestasjonen

avstikker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med stikke (2 ‘fjerne seg fra’

Betydning og bruk

lite avvik til siden;
tur der en fjerner seg fra den opprinnelige ruten;
Eksempel
  • gjøre flere avstikkere underveis

Nynorskordboka 1 oppslagsord

rute 6

ruta

verb

Opphav

truleg av lågtysk ruten ‘flakke ikring og røve’, òg samanheng med; norrønt hrióta ‘fare fram’

Tyding og bruk