Artikkelside

Bokmålsordboka

avstikker

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en avstikkeravstikkerenavstikkereavstikkerne

Opphav

fra tysk; beslektet med stikke (2 ‘fjerne seg fra’

Betydning og bruk

lite avvik til siden;
tur der en fjerner seg fra den opprinnelige ruten;
Eksempel
  • gjøre flere avstikkere underveis