Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

romantisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå fransk eigenleg ‘som førekjem i eller minner om ein roman’

Tyding og bruk

  1. som er særmerkt for eller høyrer til romantikk (1)
    Døme
    • romantisk musikk, dikting
  2. Døme
    • ein romantisk landsby
  3. Døme
    • vere romantisk av seg
  4. rik på spenning, eventyrleg, fantastisk
    Døme
    • ei romantisk kjærleikssoge

poetisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er karakteristisk for poesi (1)
    Døme
    • den poetiske sjangeren;
    • ha poetiske evner
  2. prega av ei romantisk stemning eller eit stemningsfullt uttrykk;
    kjenslefull
    Døme
    • den poetiske romanen;
    • eit poetisk språk

forhold

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg;
    Døme
    • eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold;
    • dårlege forhold for opplæring;
    • forholda er skiftande gjennom året;
    • tilpasse seg etter lokale forhold
  2. relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande;
    innbyrdes stilling
    Døme
    • ho har eit nært forhold til høgtida;
    • dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
  3. romantisk eller seksuelt samband mellom personar
    Døme
    • vere i eit forhold;
    • dei hadde eit forhold for lenge sidan
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
    Døme
    • eit nært forhold mellom det gamle og det nye;
    • forholdet mellom teori og praksis

Faste uttrykk

  • i forhold til
    jamført eller samanlikna med;
    vurdert opp mot
    • inntekta er stor i forhold til investeringa

pasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin passio, av pati ‘lide’

Tyding og bruk

  1. altoppslukande interesse;
    lidenskap, mani
    Døme
    • ein romantisk pasjon
  2. liding, særleg Jesu liding og død
  3. kunstnarleg framstilling av Jesu lidingssoge, særleg i musikk
    Døme
    • ein pasjon av Bach

nokturne, noktyrn

substantiv hankjønn

Uttale

nåktyrˊn

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin ‘nattleg song’

Tyding og bruk

musikkstykke av romantisk, drøymande karakter, særleg for piano
Døme
  • ein nokturne av Chopin

prøve 2

prøva

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

  1. granske noko, til dømes for å finne ut kva eigenskapar det har;
    undersøkje, kontrollere, teste
    Døme
    • dei har prøvd ein ny bil;
    • dei prøvde om materialet var sterkt nok;
    • læraren prøvde elevane i grammatikk;
    • ho vil prøve saka for retten
    • brukt som adjektiv:
      • han tok eit prøvande steg
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Døme
    • teateret prøver eit nytt stykke
  3. gjere eit forsøk på;
    Døme
    • eg prøver å kome tidsnok;
    • vi får prøve å finne ein utveg
  4. (la nokon) møte motgang eller liknande
    Døme
    • ho har fått prøve litt av kvart
    • brukt som adjektiv:
      • han var ein hardt prøvd mann

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut kven som er sterkast
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • prøve noko på
    ta på seg noko for å sjå om det passar
    • han prøvde dressen på
  • prøve seg fram
    gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
    • dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
  • prøve seg på nokon
    nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
  • prøve seg på noko
    gjere ein freistnad på noko
    • ho kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk

prøve seg på nokon

Tyding og bruk

nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt;
Sjå: prøve
Døme
  • han hadde prøvd seg på henne heile kvelden

gjere kur til

Tyding og bruk

Sjå: kur
  1. vise romantisk merksemd til ein annan person;
    flørte med;
    Døme
    • alle jentene gjer kur til guten
  2. forsøke å innynde seg hos nokon
    Døme
    • statsministeren gjorde kur til opposisjonen

kurtisere

kurtisera

verb

Opphav

fransk , av cour; jamfør kur (2

Tyding og bruk

  1. vise romantisk eller seksuell merksemd til ein annan person;
    Døme
    • kurtisere de unge mennene;
    • ho var van med å bli kurtisert
  2. vere smigrande;
    Døme
    • partiet kurtiserer dei unge veljarane

kur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cour ‘hoff, flørting’

Faste uttrykk

  • gjere kur til
    • vise romantisk merksemd til ein annan person;
      flørte med;
      kurtisere
      • alle jentene gjer kur til guten
    • forsøke å innynde seg hos nokon
      • statsministeren gjorde kur til opposisjonen