Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

rift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt ript ‘tystykke’; av rive (3

Tyding og bruk

  1. (smal) rivne, sprekk
    Døme
    • ei rift i jakka, i skylaget
  2. sterk etterspurnad
    Døme
    • vere rift om, etter noko

rakne

rakna

verb

Opphav

av rak (3

Tyding og bruk

  1. få rift, gå opp;
    Døme
    • buksa rakna i saumen
  2. i overført tyding: falle frå einannan;
    gå i oppløysing
    Døme
    • samhaldet raknar

nogg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. støyt, skump
    Døme
    • eit nogg i bringa;
    • det gav eit nogg i henne
  2. lita skramme;
    rift i klede eller skinn;
    gnagsår
    Døme
    • få eit nogg på foten

nugg

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør nugge

Tyding og bruk

  1. gniding, skraping
  2. merke, rift etter gniding eller støyt;
  3. Døme
    • aldri eit nugg

hudflengje 1, hudflenge 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rift eller flengje (1, 1) i huda
Døme
  • han hadde blodige hudflengjer i den eine armen

flengje 1, flenge 1

substantiv hokjønn

Opphav

av flengje (2

Tyding og bruk

  1. rivna, lang opning;
    stor rift;
    Døme
    • få ei flengje i buksa
  2. avflengd flak;
  3. flate eller stykke (av jord)

rip 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ripe (3

Tyding og bruk

Døme
  • skjere rip i noko

skriple 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skripe

Tyding og bruk

lita rivne;

skramme 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skráma ‘øks’; samanheng med skjere (3

Tyding og bruk

Døme
  • falle og få ei skramme på kneet;
  • kome frå ulykka utan ei skramme

rivne 2

rivna

verb

Opphav

norrønt rifna; av rive (3

Tyding og bruk

få rift, sprekke, breste, gå sund
Døme
  • rivne i saumane;
  • fjellet rivna