Avansert søk

164 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 164 oppslagsord

rekke 4, rekkje 3

rekka, rekkja

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje (fram, opp, ut), spenne (3, 1), rette (2, 2)
    Døme
    • rekke fram handa;
    • rekke tunge;
    • rekke skinnstrekkje ut
    • gje
      • rekk meg fatet
    • refleksivt:
      • rekke seg i senga
  2. løyse opp, følgje faret (tråden) attende
    Døme
    • rekke opp det ein har strikka, hekla;
    • rekke vegen etter nokon;
    • rekke tankane attende
  3. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

rekke 1, rekkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

av rekke (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei rekke med bilar;
    • stå oppstilt på rekke;
    • kome med ei rekke innvendingarei rad
  2. dyregruppe som femner om fleire klasser
    Døme
    • ryggbeinsdyr og leddyr er rekker
  3. talkjede med visse storleiksskilnader mellom ledda
    Døme
    • aritmetisk, geometrisk rekke

Faste uttrykk

  • i første rekke
    først og fremst

rekke 2, rekkje 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. overkant på rekkverk på fartøy;
    Døme
    • kaste noko over rekkja
  2. byggjevyrke med tverrsnitt som har dimensjonar på om lag 40–60 × 50–80 mm
  3. trestong eller stativ til å hengje eller setje noko på
    Døme
    • tallerkenrekke

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

  1. samtale, drøfting
    Døme
    • i den offentlege diskursen;
    • han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
  2. i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
  3. samanhengande rekkje med utsegn, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
    Døme
    • fri og open teologisk diskurs;
    • den rasjonelle diskursen stoppar her

oppmarsjert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i militæret: som er oppstilte, ofte før eit slag
  2. i overført tyding: som er stilte opp på rekkje
    Døme
    • stå oppmarsjert på rad og rekkje utanfor skulen

prosess

substantiv hankjønn

Opphav

fransk, av latin processus ‘framskriding’; jamfør prosedere

Tyding og bruk

  1. kontinuerleg rekkje av endringar;
    utviklingsgang, omdanning
    Døme
    • kjemiske prosessar
  2. Døme
    • truge med prosess
  3. rettargangsmåte;
    del av rettssystemet
  4. i IT: avgrensa serie av elektroniske inngrep eller handlingar

Faste uttrykk

  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre

programserie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rekkje av tv- og radioprogram med fast emne (og sendetid)
Døme
  • programserien tar publikum med på ei ferd rundt i fem regionar

progresjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin progredi ‘skride fram’

Tyding og bruk

  1. det å utvikle seg;
    framgang, framsteg, stiging
    Døme
    • ein jamn progresjon frå det konkrete til det abstrakte
  2. det at skatteprosenten aukar med stigande nettoinntekt
    Døme
    • høg skatteprogresjon
  3. i matematikk: rekkje (1, 3)

rase 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  1. gruppe individ innanfor same dyreart som har visse arvelege (fysiske) eigenskapar sams
    Døme
    • vinterfôra sauer av rasen spælsau
  2. kvar av nokre få, store hovudgrupper av menneske som, ifølgje no utdaterte teoriar om klassifikasjon av menneske, skil seg frå andre grupper ved ei rekkje felles fysiske kjenneteikn, til dømes hudfarge og hårtype;
    jamfør rasisme og rasistisk

ramse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ramse (2

Tyding og bruk

rekkje av ord (som blir sagde fram);
Døme
  • kunne lange ramser utanåt