Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

referere

verb

Opphav

gjennom tysk og, fransk; fra latin referre ‘bringe tilbake’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • referere til noe(n)
  2. gjenfortelle
    Eksempel
    • referere et foredrag

Faste uttrykk

  • referere seg til
    ha sammenheng med, tilknytning til

reporter

substantiv hankjønn

Uttale

repåˊrter

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

journalist som refererer fra begivenheter

misvisende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • misvisende opplysninger
  2. som blir regnet fra eller som refererer seg til den magnetiske meridianen på et sted;
    jamfør misvising
    Eksempel
    • misvisende kurs

koordinatakse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de linjene som utgjør grunnkonstruksjonen i et koordinatsystem, og som et punkts koordinater refererer seg til

intertekstualitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at en tekst, en film eller lignende låner fra eller refererer til andre verker

upersonlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler særpreg, for alminnelig
    Eksempel
    • møbleringen var kald og upersonlig
  2. som ikke er en person eller individualitet
    Eksempel
    • forestillingen om et upersonlig guddommelig prinsipp
  3. i språkvitenskap: som ikke refererer seg til en person

Faste uttrykk

  • upersonlig verb
    verb som ikke har person som subjekt, for eksempel regne og snø

referent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

en som refererer

ekstensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ekstensjon av åpningen;
    • fri ekstensjon i albuen
  2. mengde ting en term refererer til;
    til forskjell fra intensjon

bestemthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. målbevisst framtoning;
    Eksempel
    • opptre med bestemthet
  2. i språkvitenskap: kategori som angir om et substantiv(uttrykk) refererer til noe som er kjent

Nynorskordboka 12 oppslagsord

referere

referera

verb

Opphav

frå latin ‘føre attende, ta opp att’

Tyding og bruk

  1. vise til
    Døme
    • referere til noko(n)
    • refleksivt:
  2. gje att, fortelje att;
    gje referat frå
    Døme
    • referere eit foredrag

Faste uttrykk

  • referere seg til
    ha samanheng med, tilknyting til

reporter

substantiv hankjønn

Uttale

repåˊrter

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

journalist som refererer frå hendingar

intertekstualitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at ein tekst, ein film eller liknande låner frå eller refererer til andre verk
Døme
  • romanen er full av intertekstualitet

misvisande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • misvisande opplysningar
  2. som blir rekna frå eller som refererer seg til den magnetiske meridianen på ein stad;
    jamfør misvising
    Døme
    • misvisande kurs

koordinatakse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av linjene som er grunnkonstruksjonen i eit koordinatsystem, og som koordinatane for eit punkt refererer seg til

forminskingsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: avleidd ord som refererer til ein mindre variant av det som det opphavlege ordet refererer til;

determinativ 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av determinativ (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: ord som bestemmer kva substantivet refererer til;
Døme
  • ‘den’, ‘hundre’ og ‘min’ er døme på forskjellige typar determinativ

spørjesetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

setning som innheld eller refererer eit spørsmål;
spørjande hovudsetning eller undersetning

referent

substantiv hankjønn

Opphav

av referere

Tyding og bruk

person som refererer

ekstensjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei øving som involverer ekstensjon av hofta;
    • ekstensjon av jordskorpa
  2. mengd ting ein term refererer til;
    til skilnad frå intensjon